ˊampelere (verb) – plage. Ha ˊampelerte ’nå fęlt. (’Han plaga han felt.’)

bakkerør (substantiv, inkjekjønn) – lang, smal bakke

barlast (substantiv, hokjønn) – ballast, noko tungt i botn på båten

beˋgje (verb) – slutte

boltebrukar (substantiv, hankjønn) – storskrytar

dętt (substantiv, hankjønn) – fall, det å bli dårlegare, for eksempel av sjukdom. Da får ęg e dętt.

forfinne (verb) – tenkje ut ein ting

ˋframmfota (adjektiv) – (meir) for seg (enn andre)

ˋhøpę (adjektiv) – som høver godt, treffande, slåande

ˋjęegut (substantiv, hankjønn) – gjetar, hyrde

ˋęme (substantiv, hankjønn) – krøll, bunt, vanleg i samansetjingar for eksempel grasęme

mjauske (verb) – smatte når ein et

ˋsote (verb) – sjaue, herje, fyke, for eksempel om born

spess (substantiv, hokjønn) – ved, busk

sveit (substantiv, hokjønn) – rad

ˋtęe (verb) – gjødsle

ten (substantiv, hokjønn) – teneste

tikse (substantiv, hokjønn) – lita jente

trebola (substantiv, hokjønn) – gøymeleik

ˋtuestrete (substantiv, hankjønn) – så umogeleg kar som råd