Adjektiva har vi hovudsakleg to typar av: 1) dei som endar på -en i oppslagsforma (for eksempel skitten), og 2) dei som ikkje gjer det (for eksempel stor). Adjektiva får bøying i samsvar med substantivet dei står til, og dermed får dei slike bøyingar:

1)	en sjitt’n bil	ai sjitt’n sjorte	ett sjitt’nt plagg	sjitne biler/sjorter/plagg
2)	en stor gutt	ai stor jente	ett stort hus	store gutter/jenter/hus

Dermed er bøyingsmønstra slik:

1)	-en	-en	-ent	-ne
2)	-	-	-t	-e

Dersom substantivet står i bestemt form, får adjektivet slik bøying:

denn store gutt’n

denn store jenta

de store huse

di store gutt’ne/jent’ne/husa

Dermed er bøyingsmønstret slik:

-e

-e

-e

-e