 |
 |
|
|
|
Odda
Ein liten grammatikk
Bøyingsverket Substantiv
Hankjønn
Det dominerande bøyingsmønstret for hankjønnsorda blir vist nedafor. Ein del ord i denne gruppa endar på -e i oppslagsforma (oe), mens andre ikkje gjer det (arm). Vi har difor plassert e-en i ein parentes.
Det vil seia at arm og oe 'unge' blir bøygde slik:
Ei gruppe hankjønnsord har e i fleirtalsendingane:
Slik går for eksempel jest 'gjest' og venn, altså på denne måten:
På grunn av at endinga -en i jesten står etter -t, blir ordet i bestemt form eintal uttalt jestʼn, jf. Lydmønster. Det same ser vi i vennʼn. Det er få hankjønnsord som følgjer denne bøyingsklassen i Odda. Dei fleste substantiva av denne typen får i dag fleirtalsendingane -ar og -ane. Det heiter for eksempel veggar – veggane og bekkar – bekkane. Jf. Forskjellar Avvikande bøying frå dette i hankjønn finn ein i:
Ein del ord som endar på dei trykklette stavingane -ar og -el, følgjer første bøyingsmønsteret, men dei får samandraging i fleirtal:
Hokjønn
Dei fleste hokjønnsorda har desse bøyingsmønstra:
Dermed får orda elv og bygd slik bøying:
Nokre hokjønnsord følgjer eit anna mønster, som har vokalen -a i fleirtal:
Slik bøying har f.eks. ærri og treni:
Desse orda har avvikande bøying frå dei to hovudmønstra i hokjønn:
Inkjekjønn
Inkjekjønnsorda har desse bøyingsmønstra:
Orda år og hus får dermed denne bøyinga:
|