Fana
Ein liten grammatikk
Bøyingsverket Verb
Svake verb
Dei svake verba kan me setja opp i seks klassar med desse bøyingsendingane: 1. kasta-klassen:
Slik bøyer ein kanskje dei fleste verba, f.eks.
2. døma-klassen:
Etter dette mønsteret bøyer ein altså slik:
Verba i denne klassen som har konsonantane g, m eller v føre endinga, som t.d. jaga, gløyma, leva osv., får endinga -de i fortid. Dersom verbet har ein av konsonantane k, l, n, p, r, s eller t føre endinga, blir fortid laga med å leggja til -te: å lysa - lyste, å tapa - tapte. 3. greia-klassen:
Altså:
Når desse verba får tillagt endingane -dde og -dd, blir altså vokalen framom kort. Typisk for verba i denne klassen er at dei har diftong framom infinitivs-a-en: greia, leia, bøya. 4. meina-klassen:
Desse verba liknar på kasta-klassen i notid og døma-klassen i fortid og i perfektum partisipp:
Her som i døma-klassen finst to endingar i fortid alt etter kva konsonant som står framom endinga: spęlte med -te og lagde med -de. Verba som følgjer denne klassen, er helst slike som har éin konsonant etter vokalen: bruka, våga osv. 5. telja-klassen:
Her set me stjerne framom endingane i fortid og perfektum partisipp, for det som først og fremst skil klassen frå døma-klassen, er at stammevokalen i verbet skiftar:
6. nå-klassen:
Verba som går etter denne klassen, har inga ending i infinitiv, og altså -r i notid:
Sterke verb
Dei sterke verba skil seg ut frå dei svake ved først og fremst å vera særprega av vokalskifte i stammen mellom bøyingsformene, som me ser f.eks. i grava - gręv - grov - grave. Her er skiftet altså a - ę - o - a. Dessutan er det inga ending i fortid (grov), og perfektum partisipp har endinga -e (grave). Dei sterke verba blir også delte inn i klassar, og då etter vokalskifta. Den vanlege inndelinga stiller me opp nedafor, men det er ein del mindre avvik innafor kvar klasse. 1. klasse (i - i - ei - e):
2. klasse (y - y - au - ȯ):
3. klasse (i/ę – i/ę – a – u/ȯ):
4. klasse (ę – ę – a – ȯ):
5. klasse (ę – ę – a – e):
6. klasse (a – ę – o – a):
Nokre av dei sterke verba får bøyingar som minner noko om dei svake, f.eks.
Dialekt B: Sør i Fana kan me finna innskotsvokal i notid av sterke verb når følgjande ord tek til med konsonant:
|