I prosjektet Konservering av og edb-tilgang til Fridtjof Nansens bildearkiv ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) er oppbygging av en bildedatabase et sentralt element. Nansen-fotografiene gjøres tilgjengelige fra dataskjermen, mens originalene bevares for ettertida. Til registrering og gjenfinning benyttes HyperCard-applikasjonen FotoMac. Målet er et brukervennlig gjenfinningssystem basert på en kombinasjon av tekst og bilder. De digitaliserte bildene komprimeres og lagres på en overskrivbar optisk plate. Prosjektet har en totalramme på ca 900.000 kroner fordelt over tre år og er hovedsakelig eksternt finansiert. Prosjektet skal være sluttført våren 1992.
Universitetsbiblioteket i Oslo, landets største bibliotek, har i tillegg til bøker, småtrykk og tidsskrifter (4,2 millioner enheter pr. 1.1.90) også store samlinger av annet materiale: manuskripter, musikalier, mikroformer, grafisk og kartografisk materiale, fotografier m.m.
Billedsamlingen er en egen særsamling innenfor bibliotekets Norske avdeling, og den består av flere hundre tusen bilder i form av fotografier, stikk, litografier etc. Det meste av materialet er portretter og topografiske bilder, men samlingen omfatter også et betydelig antall bilder av historiske hendelser og genrebilder. Dessuten er det egne samlinger knyttet til noen av Norges mest kjente personer, bl.a. Ibsen, Bjørnson - og Fridtjof Nansen.
Nansen-samlingen er blant de viktigste og mest brukte fotosamlingene i biblioteket. Den består av ca 8000 fotografier, trykk og tegninger, og inneholder det største og mest omfattende illustrasjonsmaterialet om og av Fridtjof Nansen. Nansen var opptatt av å utnytte fotografiets muligheter, som jo på hans tid var et relativt nytt medium, og det tekniske og fotohistoriske kommer godt fram i samlingen. Den viser også hvor bevisst han brukte fotografi som dokumentasjonsmetode. Han var opptatt av å formidle resultatene sine, og allerede etter Fram-ferden brukte han lysbilder på foredragsreiser.
Hovedmengden av bildene er gitt biblioteket som gaver: fra Nansens sønn, Odd Nansen, fra Det Norske Videnskaps-Akademi, William Helland-Hansen og Marit Greve.
Bildene dekker hendelser fra hele Fridtjof Nansens liv. Her er barndomsbilder og helt personlige familebilder, her er fotografier som dokumenterer hans mangesidige vitenskapelige innsats, enestående bilder fra ekspedisjoner - Grønlandsferden 1888-89 og Fram-ferden 1893-96 kan følges gjennom fotografier og tegninger, og reisen til Svalbard i 1911 er også dekket. Her finnes uerstattelige øyeblikksbilder fra utenlandsbesøk i hans humanitære arbeid, rystende bilder som viser den skrikende hungersnøden i Russland i 1921 og oppbyggingen av Russlandshjelpen, og det mer langsiktige hjelpeprogrammet for Armenia i 1925. Her er bilder som viser Nansens politiske og diplomatiske virksomhet, fra hans arbeid som sendemann for Folkeforbundet til hans besøk hos den engelske kongefamilien. Hans kunstneriske aktivitet er også bevart: over 200 tegninger av Fridtjof Nansen selv finnes i samlingen.
Dette unike materialet er naturlig nok svært etterspurt. Nansen-samlingen får tallrike henvendelser fra forskere, forlagsfolk og journalister i inn- og utland og fra publikum generelt. I de nærmeste årene vil det finne sted flere større begivenheter som ganske sikkert vil flerdoble interessen - 70-års-jubileet for tildelingen av Nobels fredspris i 1992, 100-års-jubileet for den første Fram-ferden i 1993 og OL i Lillehammer i 1994. Disse begivenhetene gir en enestående mulighet til å belyse Fridtjof Nansens innsats både som vitenskapsmann, idrettsmann, politiker og humanist.
Tilstanden for dette unike materialet var alarmerende. Flere av fotografiene var påført alvorlige skader under ekspedisjonenene. De bar tydelig preg av å være fraktet i skipssekker og kister under de røffeste forhold. Andre deler av bildematerialet var skadd pga. syreholdig papir og årelang oppbevaring under dårlige forhold.
Bare en del av samlingen var delvis ordnet og tilgjengelig, mens mange verdifulle Nansen-bilder lå stuet bort i esker og kartonger bare grovsortert og uten katalog. Kun en brøkdel av materialet var oppbevart i arkivholdbare konvolutter, mens resten lå ubeskyttet eller i syreholdig, skadelig emballasje. Uidentifiserte fotografier var nedstøvet og utsatt for videre nedbrytning. Den tilgjengelige delen av samlingen ble oppbevart i vanlig romtemperatur. Ikke minst skadet selve bruken av dette materialet bildene. Det har hele tida vært en stor søkning til Nansensamlingen, og forskere og andre brukere har bladd i og arbeidet med selve originalene - og dermed påført dem mekanisk slitasje.
Denne farlige situasjonen ble avdekket etter en omfattende undersøkelse av tilstanden i de fotohistoriske samlingene, som UBO fikk gjennomført i 1988. (1) Det ble umiddelbart slått alarm: en redningsaksjon var nødvendig for å kunne bevare denne kulturskatten for framtida og samtidig øke tilgjengeligheten til den og bruken av den i dag. En detaljert handlingsplan for en redningsaksjon ble utarbeidet, offentligheten ble orientert gjennom flere presseoppslag og en rekke mulige sponsorer ble kontaktet - for biblioteket har selv altfor små ressurser i forhold til oppgavenes omfang.
Mot denne bakgrunnen ble Nansen-prosjektet startet. En måtte umiddelbart møte den tilsynelatende motsigelsen: konservering, restaurering og konstant oppbevaring i et klimaregulert sikringsmagasin - i motsetning til god tilgjengelighet til bildene og stor bruk av dem; oppbevaring og sikring av dette materialet for framtida - i motsetning til aktiv utnyttelse av det i dag.
Behovet for å konservere originalene, dvs. hindre videre kjemisk og mekanisk nedbrytning, og for å restaurere og spesialbehandle de mest skadde bildene, er åpenbart, og det er helt påkrevd å spare originalmaterialet for påkjenningen fra stor etterspørsel. Samtidig ønsker biblioteket å gjøre denne bildesamlingen lettere tilgjengelig, å legge til rette for en både breiere og dypere presentasjon av Nansens liv og virke, hans rolle i nyere norsk historie og hans internasjonale betydning - og slik øke bruken av samlingen.
Ved å ta i bruk ny teknologi, ved å bygge opp en bildedatabase vil vi gjøre Nansen-samlingen betydelig lettere tilgjengelig for alle brukergrupper - uten at det unike originalmaterialet utsettes for slitasje.
UBO har lang erfaring med oppbygging og drift av bibliografiske databaser og ønsker nå å utvide kompetansen til bildedatabaser og andre multimediaapplikasjoner. Dette kan være av interesse også for andre av spesialsamlingene våre som inneholder ikke-boklig materiale.
Arbeidet er organisert som et tverrfaglig prosjekt. Prosjektgruppa har kompetanse innenfor fagområdene informasjonsteknologi, bibliotek og konservering.
Prosjektets formål er todelt. For det første vil vi konservere originalene og dermed gjøre det mulig for framtidige generasjoner å bli kjent med arkivets innhold. For det annet vil vi øke tilgjengeligheten til bildene. Enhver direkte bruk utsetter originalmaterialet for mekaniske skader. Men ved hjelp av ny teknologi og oppbygging av en bildedatabase, vil en både lette gjenfinningen i arkivet betydelig og gi brukerne nye forskningsmuligheter, samtidig som originalene spares for slitasje. Målet er å lage en bildedatabase med et brukervennlig gjenfinningssystem basert på en kombinasjon av tekst og bilde.
I tillegg kommer en fjerde fase som ikke omfattes av dette prosjektet: - reprofotografering og duplisering.
I fase 1 (november 1989-april 1990) ble hele det aktuelle materialet gjennomgått og grovsortert etter materialtype, emner og kronologi. Samlingen inneholder 8463 enheter. 84 % av materialet er fotografier, fordelt på to tredeler positiver og en tredel negativer. De resterende 16 % består av prøvetrykk, egne tegninger, andre kunstverk og andre arkivalia. Deretter ble bildene finsortert, motivene kort beskrevet og datert, og negativene skilt ut. De fleste negativene fra Nansens ekspedisjoner har fått en referanse til de eksisterende positivene. I denne prosessen ble ødelagte og syreholdige omslag fjernet og fotografiene lagt i arkivholdbar emballasje. Bildene var nå godt tilrettelagt for fase 2.
Den første fasen var avgjørende for beregning av ressursbehovene for det videre arbeidet (fase 2 og 3). Prosjektet fikk en totalramme på vel kr. 900 000 fordelt over tre år. Prosjektet er i all hovedsak eksternt finansiert, med flere mindre bidrag (2) , en betydelig rabatt fra Apple Computers til utstyr og oljeselskapet TOTAL Norge a.s. som hovedsponsor.
Arbeidet består av mange tidkrevende enkeltoperasjoner før edb-registering og innscanning kan foretas:
| - | valg av bilder til databasen | |
| - | arkivering, både av originalnegativene og bildene som ikke tas med i databasen, i tillegg til de utvalgte fotografiene | |
| - | identifisering | |
| - | Datering | |
| - | emnebeskrivelse/klassifikasjon |
De tre siste punktene innebærer bruk av biografier og andre skriftlige kilder for å bestemme den historiske bakgrunnen for bildene. Påskrifter, stempelmerker o.l. på mange ulike språk, bl.a. russisk, kan være viktig kildemateriale og må oversettes. Stor vekt legges på å identifisere flest mulig av personene på fotografiene og supplere databasen med primære biografiske opplysninger om dem. Dette arbeidet er tidkrevende, men av avgjørende betydning for å sikre et sluttresultat av høy kvalitet.
| 1. Portretter | a. Fridtjof Nansen | |
| b. Familie | ||
|
|
c. Andre | |
| 2. Privatliv | a. Fridtjof Nansen | |
| b. Familie | ||
| c. Andre | ||
| d. Boliger | ||
| 3. Ekspedisjoner og reiser | a. Vestisen 1882 | |
| b. Grønland 1888-1889 | ||
| c. Nordpolen 1893-1896 | ||
| d. Island 1911 | ||
| e. Svalbard 1912 | ||
| f. Sibir 1913 | ||
| 4. Utdanning og forskning | a. Zoologi | |
| b. Polarforskning | ||
| c. Havforskningsferder | ||
| 5. Politikk | a. Unionsoppløsningen | |
| b. Diplomati | ||
| c. Folkeforbundet | ||
| d. Amerikaoverenskomsten | ||
| e. Partipolitikk | ||
| f. Forsvarssaken | ||
| 6. Humanitær virksomhet | a. Hungersnød | |
| b. Krigsfanger | ||
| c. Flyktninger | ||
| d. Nødhjelp | ||
|
|
e. Nansenpass | |
| 7. Friluftsliv | a. Skisport | |
| b. Jakt og fiske | ||
| c. Fotturer | ||
| 8. Generelle emneområder, |
b) Dessuten gis hvert bilde en mer detaljert motivbeskrivelse, med frie ord.
Registreringsskjemaet, som utfylles for hvert eneste bilde, inneholder dessuten følgende felt av interesse for en sluttbruker av bildedatabasen: fotograf, tid og sted, og en gjenfinningskode. I tillegg registreres data som er av interesse for bibliotekets ansatte og andre spesielt interesserte: giver, informant, konserveringstilstand, publiseringsdata og evt. andre opplysninger om hvert bilde.
Den ferdige basen vil ha to søkeskjermbilder og to framvisningsformater. Det ene settet lages for publikum generelt, og vil gi en oversiktlig presentasjon av søkemulighetene og deretter en klar framvisning for hvert funn av de sentrale tekstfeltene pluss et "minibilde". Brukeren skal med et tastetrykk kunne veksle mellom denne tekstpresentasjonen og en framvisning av selve bildet, og det skal også være mulig å bla i bare bildene. Det andre settet av søkeskjermbilde og framvisningsformat vil bli skreddersydd for personalet i Billedsamlingen og andre spesialister.
| - | 1 Macintosh IIfx 8/160 | |
| - | 1 Macintosh IIfx 8/80 | |
| - | 2 13 tommers fargeskjermer | |
| - | 2 utvidet tastatur m/mus | |
| - | 1 Apple scanner | |
| - | 2 Apple CD spiller | |
| - | 1 Apple LaseWriter IINTX | |
| - | 2 Macintosh videokort 8*24GC |
Scanneren er oppgradert til 8-bits, fra 16 til 256 gråtoner (Abaton). Dette er nødvendig fordi originalfotografiene er gamle og den fototekniske kvaliteten, som kontrast og skarphet, er lav, og fordi 16 gråtoner ikke er nok til å gi en god gjenkjennelse av bildene.
Til registrering og gjenfinning av 3-4000 beste bildene tar vi utgangspunkt i en HyperCard-applikasjon, FotoMac, og de digitaliserte bildene lagres optisk. FotoMac er utviklet ved NAVFs edb-senter for humanistisk forskning, i samarbeid med Unversitetet i Bergen og Sekretariatet for fotoregistrering, og er tidligere omtalt i Humanistiske data (3) .
Søketida viste seg å bli et problem etterhvert som antallet registreringskort og bilder økte. HyperCards enkle mekanismer for søking (sekvensielt søk etter ett og ett ord i stakken), der søketida er lineært avhengig av søkemengden, ga ved 1000 registrerte kort ofte en søketid på flere minutter - noe som selvfølgelig ikke er akseptabelt. For å oppnå en forbedret søketid har vi foretatt en indeksering ved hjelp av programmet HyperKRS fra KnowledgeSet Corp. Dette programmet gjennomløper alle kortene i en HyperCard-stakk og lager en indeks over alle ord. Ved hjelp av et søkeprogram kan vi finne fram til et eller flere kort ved å søke i indeksen. Søkeprosessen er vel 60 ganger raskere enn den mer tradisjonelle søkemetoden. Søketida er logaritmisk avhengig av antall kort i HyperCard-stakken. HyperKRS tillater også boolsk søking.
Vi har eksperimentert med ulike oppløsningsgrader for å vurdere hvordan vi skal balansere kravet til kvalitet med behovet for å holde lagringsmengden under kontroll. Her har vi også vurdert ulike komprimeringsverktøy.
Vår konklusjon er at størstedelen av fotografiene, 90 %, scannes inn med en oppløsning på 75 dpi (gir maksimal "dataskjerm-kvalitet", men ikke "trykksak-kvalitet"), mens de mest verdifulle og etterspurte bildene scannes inn med en oppløsning på 150 dpi, og kan dermed brukes direkte i en trykkeprosess (som opererer med opp til 150 dpi gråtonegjengivelse).
Da vi hadde scannet inn 450 fotografier med oppløsning 75 dpi og noen få bilder med høyere oppløsning, kunne vi anslå det totale behovet for lagringsplass til 2,2 GBytes - hvis bildene ikke komprimeres. Med dagens lagringsteknologi vil dette kreve en investering som ligger utenfor prosjektets rammer og også gjøre håndteringen av de digitaliserte bildene svært tung. For å unngå disse problemene ønsker vi å ta i bruk teknologi for komprimering.
Vi har vurdert ulike kompresjonsteknikker og -verktøy. I vurderingen la vi vekt på følgende krav:
| - | informasjonstapet ved komprimering/ dekomprimering må være akseptabelt | |
| - | komprimeringsgraden må være så stor at de komprimerte bildene får plass på en optisk plate (600MBytes) | |
| - | bildekompresjonen må baseres på en standardisert metode | |
| - | komprimering/dekomprimering må foregå raskt | |
| - | produket må kunne integreres med de andre verktøyene som brukes iprosjektet |
Vi har valgt å prøve ut QuickTime (JPEG) fra Apple Computers. Dette er en utvidelse av Macintosh operativsystem for å gjøre bilder og animasjoner lett tilgjengelig for et vilkårlig Macintosh-program, og vil lett kunne tilpasses FotoMac. QuickTime gjør det enkelt å veksle mellom småbilder (plassert på et kort sammen med teksten) og de korresponderende bilder i full målestokk. Programmet finnes pr dato (august 1991) bare i alfa-versjon, så det er ennå for tidlig å si om dette blir vårt endelig kompresjonsvalg. Foreløpig lagres de ukomprimerte bildene på optisk plate(r).
| - | lagring av komprimerte bilder (600 MBytes) | |
| - | sikkerhetskopiering av de komprimerte bildene (600 MBytes) | |
| - | lagring av de ukomprimerte bildene (2,2 GBytes) |
Komprimeringsteknologien er i rivende utvikling, og om noen år vil det kanskje komme produkter som er bedre enn dagens. Ved å ta vare på de digitaliserte bildene før komprimering, vil det være mulig å dra nytte av ny teknologi uten å måtte gjøre inn-scanningen på nytt.
| - | distribusjon/salg av den ferdige Nansen-bildedatabasen til andre institusjonerog brukergrupper (600 MBytes) |
Vi har vurdert flere løsningsalternativer, og konkludert med at prosjektets behov kan dekkes med en 5 1/4" magneto-optisk overskrivbar disk. Den kan brukes både til den ferdige bildedatabasen, til jevnlig sikkerhetskopiering under arbeidet og til lagring av de ukomprimerte bildene. Denne løsningen er også det rimeligste alternativet.
At den ferdige basen lagres på en overskrivbar plate, er vesentlig. Nansen-samlingen vil stadig videreutvikles og utvides, og nye undersøkelser og forskningsresultater vil etterhvert gjøre det nødvendig med endringer og tillegg, også i bildedatabasen.
Vårt Nansen-prosjekt skal være fullført i april 1992, og bildedatabasen vil lette bruken av samlingen som vi regner med vil øke i forbindelse med 100-årsjubileet for Fram-ferden i 1993 og OL i 1994.
| (1) | Denne undersøkelsen ble eksternt finansert. Bidragsytere var Norgesfotografforbund, Kodak Norge a.s., Stortingsarkivet og Riksbibliotektjenesten. Resultatet er publisert i "UBO. Rapport 1989:2. Konserveringstilstanden i de fotohistoriske samlinger". |
| (2) | Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Fram-komiteen, Nansen-fondet og Elcon Partners har alle bidratt til finansieringen avprosjektet. |
| (3) | Se Espen Ores artikler "Fotomac" i HD 1-90 og "FotoMac videreutvikles"i HD 1-91. |
Svanhild Aabø er ammanuensis ved Planavdelingen, Universitetsbiblioteket i Oslo.
