ampra (verb) ’masa’: Hann Vetle-Knut ampra ùmm å vę mę te støls.
bjaodlen (adjektiv) ’utydeleg’: Hann va noko bjaodlʼn i maole, menn da va ie so gale att fålk ie fårsto ʼann.
fjùmpen (adjektiv) ’uhamsleg kledd, tjukkledd’: Gutʼn saog so fjùmpen ut i adle dai klęę.
graggatarm (substantiv, hankjønn) ’storetar, ein som ikkje gjer seg godt av maten’
jaomig (substantiv, hankjønn) ’raring, ikkje vel forvara’: Hann va no so ain jaomig.
kvakla (verb) ’pusla, putla, sysla med småarbeid’
laidlę (adjektiv) ’leitt, ulagleg’: Da va laidlę.
munndryg (adjektiv) ’storkjefta’
nautenja (verb) ’springa fort, ta lange steg’: Hann nautegde bùrtette bakkane.
ritla (verb) ’skravla, snakka, prata’: Fålk ritlar ùmm so magt.
ruslefente (substantiv, hokjønn) ’drivande og tiltaksam kvinne’
snåiar (substantiv, hankjønn) ’ein som kan snu seg’: Hann Jo va ain snåiar te kar.
stidle (substantiv, inkjekjønn) ’stode’: Da jegʼe mę sama stidle her.
villmot (substantiv, inkjekjønn) ’djervskap som ikkje skyr nokon ting’: Hann Ola-bror aotte ait villmot so va ratt sjeldsynt.
aobruen (adjektiv) ’mistruen, misunneleg, glad over at det går andre dårleg’: Du mao aldri vę aobruen pao nokon.