Informasjon om lydskriftsystemet.

Dialekten her har dei vanlege sørvestlandske og hardangerske draga, dvs. at

• infinitivar endar på -a :
  

  å fɩnna,

  å lęsa

• svake hokjønnsord endar på -a i ubestemt form eintal :
  

  ai visa,

  ai jęnta

• det er forskjell i bøyinga av svake og sterke hokjønnsord i bestemt form eintal (men ikkje i fleirtalsformene) :
  

  	visa	viso	visęr	visęnę	’vise’
  	skaol	skaolę	skaolęr	skaolęnę	’skål’

• det personlege pronomenet i 3. person hokjønn er ho
• dei personlege pronomena i første person er ęg i eintal og me i fleirtal
• ein har uttalen ao i ord som skaol, sjao og aor, ’skål, sjå og år’, dvs. ord som har å i skriftmålet, og som hadde lang a (á) i gammalnorsk
• diftongane ei og øy blir uttalte som ai og åi: ait bain, ai åi, å dråima ’eit bein, ei øy, å drøyma’