FOTOMAC

Espen S. Ore



I samarbeid med Roger Erlandsen (Sekretariatet for fotoregistrering) er det utviklet en HyperCard-basert prototyp for et billedlagringssystem på Apple's Macintosh mikromaskiner. I systemet lagres innscannede bilder og referansedata (tilsvarende fotoregistreringskortet som brukes ved Sekretariatet for fotoregistrering. 1 Prosjektet har tidligere vært presentert på en nasjonal konferanse for fotobevaring i Sandefjord, 8.-9. september 1989. 2

FotoMac gjør det mulig:

 - å registrere og lagre en kopi av et foto
 - å søke etter fotokort etter forskjellige kriterier
 - å se kopier av foto i rimelig god kvalitet på datamaskinens skjerm
 - å skrive ut en kopi av et foto på en laserskriver
 - å bygge opp en bestillingsliste for negativer/papirkopier mens man søker i data

Maskinkonfigurasjonen som har vært brukt, er en Mac II med fargekort og -skjerm, en Apple scanner og en Apple Laserwriter (se fig. 1). Scanneren registrerer bare 16 gråtoner, dette er for lite for et fullt fotogjenfinningssystem, men det er tilstrekkelig i utviklingsfasen.

Digitaliserte bilder krever stor lagerplass. Dersom bilder scannes inn med den høyeste oppløsning scanneren kan gi (300 punkter pr. tomme) og 16 gråtoner, krever en kvadrattomme 45.000 byte. Imidlertid har skjermen bildene skal vises på ikke større oppløsning enn 72 punkter pr. tomme. For visning på skjerm vil altså en scanneroppløsning på 75 punkter pr. tomme være tilstrekkelig. Med 16 gråtoner krever dette ca. 2.800 byte pr. kvadrattomme. Skriveren har en oppløsning på 300 punkter pr. tomme, men den skriver kun svart/hvitt. For å gjengi gråtoner, må bildet rastreres (elektronisk). Dermed reduseres den reelle oppløsningen til 75 punkter pr. tomme, og det er intet vunnet ved å lagre bildet med 300 punkter pr. tomme. Derimot kan det være ønskelig å lagre én versjon for utskrift, og én for skjerm idet disse mediene er forskjellige og krever spesialtilpasning av bildet for best mulig resultat (se fig. 2).

Under utviklingen av FotoMac kom man frem til at fotokortet har unødvendig mange opplysninger for en tilfeldig bruker som bare leter etter illustrasjonsmateriale. Derfor ble opplysningene lagret i to skjermbilder: ett med grunnleggende opplysninger og ett med detaljer (se fig. 3 og 4 s. 84).

HyperCard har ikke innebyggede muligheter for å behandle gråtonebilder og/eller bilder som er større enn standardkortet. Men kommandospråket, HyperTalk, kan utvides med rutiner skrevet i C eller Pascal, og slike er tilgjengelige for visning av farge- og gråtonebilder. Disse rutinene er raske og gir ikke følbar ventetid når et bilde hentes frem.

I FotoMac søker man primært på feltverdier i fotokortet (som motiv, fotograf osv.). Når et søk er gjennomført lages det automatisk en kjede med alle registreringer som tilfredsstiller søkekriteriet. Med tanke på de som skal bruke systemet til illustrasjonsformål er det også lagt inn en annen søkemulighet: Ved å peke på deler av bildet (f.eks. en båt eller en hest) genererer man automatisk et nytt søk etter registreringer der tilsvarende deler inngår i motivet. Funnene fra dette søket blir så lenket i en kjede på samme måte som resultatene fra "normale" søk.

Som et eksperiment er det også lagret lyd sammen med enkelte bilder. Dette kan være interessant for presentasjonsformål, og er svært enkelt med MacRecorder (lydsampler og programvare) fra Farallon Computing. Lydene som lagres er av standard HyperCard type, og det kreves ingen ekstra programvare for å gjengi dem.

NOTER


1.   Østby, Jon Birger: Edb-prosjektet for kunst- og kulturhistoriske museer, nr. 38 i Senterets rapportserie.
2.  Ore, Espen S.: FotoMac, foredrag på konferanse for fotobevaring, Sandefjord 8.-9.9.89, under publisering.

FIGURER


Ore, Espen S.: FotoMac, foredrag på konferanse for fotobevaring, Sandefjord 8.-9.9.89, under publisering.

 


Innhaldslista for dette nummeret Hovudside, Humanistiske Data Heimeside, Humanistisk Datasenter