Gruppen for opprettelse av et nasjonalt musikkteknologisk senter melder nå at en revidert innstilling om saken i vår er sendt til Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Komiteen, som ble nedsatt på et nasjonalt brukermøte i 1989 (jfr. Humanistiske Data 1-90), har bearbeidet de planutkast som allerede på den tid var utarbeidet av det musikkvitenskapelige miljø ved Universitetet i Oslo og Norsk Komponistforening.
Gruppen har bestått av:
- Arvid Vollsnes, Universitetet i Oslo, formann
- Mats Claesson, Norges Musikkhøgskole
- Per Harald Jacobsen, USIT, Universitetet i Oslo
- Geir Johnson, NAVF-stipendiat
- Cecilie Ore, Norsk Komponistforening
- Jan Tro, NTH
- Rolf Wallin, Norsk Komponistforening
I det siste har også Niels Eskild Johansen fra Nordnorsk Musikkonservatorium, Tromsø, deltatt.
Nedenfor følger et redigert sammendrag av de viktigste punktene i innstillingen:
Det elektroakustiske mediet har i vår tid fått en global gjennomslagskraft. Det inngår i dag som en naturlig og vesentlig del i de forskjelligste musikk- og kunstmiljøer, fra pop, rock og jazz til kunstmusikk og endog folkemusikken. Med elektro-akustisk forstår vi som oftest at en eller flere komponenter i lydbildet stammer fra en elektrisk eller elektronisk kilde.
Det vi i det ytre særlig legger merke til, er utviklingen av den store flora av nye elektroniske instrumenter og hjelpemidler som i akselererende tempo er dukket opp i markedet og på konsertpodiene. De er blitt en nesten uunnværlig del av musikklivet (i bred forstand), enten det gjelder en lommedisko-maskin, et elektronisk orgel, en trommemaskin, synthesizer eller en avansert datamaskin.
Men denne teknologien stiller oss overfor nye utfordringer av estetisk, vitenskapelig og sosial karakter.
| - | Komposisjon: Komponistens arbeidssituasjon har blitt drastisk forandret i de siste tretti år som følge av den teknologiske utviklingen. Dette har også medført en sterk utvikling av det kunnskapsfeltet som komponister må besitte. |
| - | Forskning: Parallelt med tradisjonell musikkvitenskapelig forskning har det i samme periode blitt utviklet nye forskningsgrener innenfor musikkfelt preget av en naturvitenskapelig interesse for musikk og av psykoakustisk forskning. |
| - | Pedagogikk: Vi må innrømme at verken skoleverket eller de institusjonene som utdanner lærere helt har klart å henge med i denne utviklingen. Det er for stor innebygget treghet i den etablerte pedagogikken. De positive sidene ved denne utviklingen blir ikke utnyttet i skoleverket. Ungdommen på sin side griper entusiastisk disse nye mulighetene. Mange ser ut til å ha et naturlig og ubesværet forhold til denne nye teknologien - de komponerer og arrangerer sin musikk med utgangspunkt i disse hjelpemidlene. I både rockemiljøet og andre miljøer synes det nå å vokse fram nye kraftige musikkulturer fra denne grasrota. |
| - | Kommunikasjon: Den nye teknologien gjør det mulig å ha tilgang til samme kunnskapsfelt fra hvor som helst i landet. Den muliggjør også en type kommunikasjon som nær sagt er ideell for et land med store avstander og lav befolkningstetthet. |
Denne nye teknologien bringer oss et potensiale som må utnyttes på best mulig måte, men den stiller oss samtidig overfor nye store utfordringer.
Det er viktig raskt å komme i forkant av denne rivende utviklingen, kunne vite nok om den til at vi kan ta et standpunkt til hvordan den vil virke inn på vårt musikksamfunn, - og motsatt - hvordan musikksamfunnet vil reagere på den, - og påvirke utviklingen. Dette har også mye med kulturplanlegging og kulturpolitikk å gjøre. Det gjelder å få tatt vare på vår nasjonale egenart innen et kulturelt felt som kanskje mer enn noe annet er styrt av kommersielle krefter utenfor vårt eget land. Området er dominert av japanske produsenter av teknisk utstyr og amerikanske programmer. Det er disse kreftene som bestemmer det meste av den tekniske (og dermed indirekte den estetiske og sosiale) utviklingen innen musikkfeltet over nesten hele verden.
Som et lite land bør vi forhindre at de med kun teknisk bakgrunn, konstruktører av datautstyr og programmerere, ut fra sitt utgangspunkt, sin kulturelle bakgrunn og forståelse (eller mangel på sådan) gjennom sine ferdige produkter får lov til - direkte eller indirekte - å dominere utviklingen av vår musikk.
Norsk musikalsk og kunstnerisk kompetanse må i sterkere grad komme til uttrykk gjennom produkter og programvare vi omgir oss med. Vi bør se til at våre kritiske holdninger får utvikle seg og la vår egenart, ballasten fra vår musikalske arv og tradisjon, få bryne seg mot det beste utenfra i et gnistrende og fruktbart møte. Vi har kompetanse innen disse viktige områdene. Men den er i dag svært spredt.
I tillegg til den kulturpolitiske siden har vi også en økonomisk side, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Norge er vel det eneste land i Europa (kanskje med unntak av Albania) som ikke har et studio for komponister som vil komponere elektro-akustisk.
For å oppnå de beste resultater, er det viktig å samordne alle kreftene i hele landet ved å opprette et nasjonalt senter for musikkteknologi. Ved å samle de spredte fagområdene, vil vi i dag kunne skape et miljø med et sterkt potensiale som kan drive et vitalt senter. Investeringene i utstyr, kunnskaper (ideer), tid og mennesker er så store at de knapt er gjennomførbare i vårt lille land om man ikke tenker på et felles nasjonalt senter for musikkteknologi. Dette kan best skje i det "Norgesnett for musikkteknologi" som vi her skisserer.
| - | Et norsk senter for musikkteknologi vil samle den totale norske ekspertise innen ny musikkteknologi. Nettverket er da på den ene side den fysiske linjetilknytning hver enkelt del har med de øvrige deler. Det er samtidig et ressursnettverk hvor store datamengder og maskinressurser skal være tilgjengelige som fellesressurser. Men nettverket er i sum også organisasjonen, som besitter den samlede kompetansen fordi hele den spredte norske ekspertisen skal inkluderes. |
| - | Et norsk senter for musikkteknologi vil fungere som koordinator for det norske kunnskapsnettverk av forsknings- og utdanningsinstitusjoner tilknyttet musikk. |
| - | Et norsk senter for musikkteknologi vil få en helt sentral plass i skapingen av norsk samtidsmusikk. Det skal representere det optimale av tilgjengelig teknologi, og med arbeidsmuligheter som komponister her til lands ikke har hatt tidligere. |
| - | Et norsk senter for musikkteknologi vil forske i området mellom musikken og den nye teknologien. Forskningen rundt digital signalbehandling er blant de mest utfordrende feltene innen informatikk i dag, ettersom sanntidssyntese av lyd innebærer utregning av store datamengder pr. sekund. |
| - | Et norsk senter for musikkteknologi vil få betydelige oppgaver innenfor pedagogikk. Ved siden av den undervisningen som skjer ved de ordinære institusjonene, bør Senteret drive spesiell opplæring av yrkestilknyttede brukere ved kortere kurser (f.eks. etterutdannelse for pedagoger ved de høgre utdanningsinstitusjoner, komponister, utøvere, informatikere). |
Følgende kompositoriske aktiviteter vil være aktuelle ved senteret:
| a. | Ren elektro-akustisk komposisjon for lydbånd, med eller uten musiker(e). |
| b. | Interaktiv komposisjon, komposisjonsprosesser styrt i sanntid, enten av komponisten selv eller av en utøvende musiker. Dette er et nytt og viktig felt innen den elektro-akustiske utvikling som henger sammen med datamaskinenes økende kapasitet. Nye utfordringer og muligheter har oppstått i forholdet mellom komponist/musiker og teknologi. Dette har fått store konsekvenser når det gjelder fornyelsen av den tradisjonelle konsertforum. |
| c. | Utvikling av programvare til bruk innen maskin-støttet instrumental komposisjon. |
| d. | Utvikling av notasjonssystemer for instrumental- (notasjon) og elektro-akustisk musikk (grafisk notasjon). |
| e. | Det vil også være viktig for senteret å oppmuntre til samarbeid på tvers av kunstartenes grenser. Det vil være særlig interessant å samarbeide med andre elektroniske media som f.eks. video, laser etc. Universitetet i Oslo har allerede i sitt vedtak om opprettelse av en Oslo-node forutsatt et samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon og det nye multimediasenteret som opprettes i tilknytning til Universitetets Sentrale Informasjonsteknologi - Tjeneste (USIT). |
Det vil være behov for ulike typer forskning knyttet til det musikk- teknologiske senteret.
| a. | Forskning knyttet til programvare:<R>Utvikling av nye programmer og kunnskapssystemer, redskaper for analyse og syntese, bedre brukeromgivelser for å tilrettelegge computermusikksystemer for nye brukere. |
| b. | Forskning knyttet til utstyr:<R>Teknisk forskning med henblikk på å utvikle nye instrumenter eller lydsystemer, lydgenerering. |
| c. | Generell forskning:<R>Her tenkes forskning knyttet til de kunstneriske resultatene og til persepsjon (herunder akustisk forskning) og tradisjonell musikkvitenskapelig forskning (også forskning i musikkens teknologihistorie). |
Pedagogisk virksomhet og formidling
1. Service-funksjon
| a. | Senteret vil ha en viktig oppgave i pedagogisk evaluering og utprøving av ny programvare, maskin-utrustning og instrumenter som kommer. |
| b. | Samtidig må senteret foreta den nødvendige tilpassing (også av brukergrensesnitt) og oversettelse av utenlandsk programvare, utarbeide nye norske bruksanvisninger osv. |
| c. | Det er naturlig at senteret oppretter og vedlikeholder en databank hvor ulik programvare er tilgjengelig for alle i nettverket. |
| d. | Senteret vil også kunne engasjere seg i utviklingen av helt ny musikkpedagogikk og undervisningsformer som til nå har vært lite påaktet i Norge. |
2. Undervisning
Senteret må både sentralt og lokalt forestå en del undervisning| a. | Ordinære kompetansegivende kurs innen universitets- og høgskolesystemet, kurs som formelt ligger under den enkelte undervisningsinstitusjon. |
| b. | Ulike former for ikke-kompetansegivende undervisning for lærere som allerede er i høgskolene, lærere i skoleverket, komponister og utøvere. Undervisningen skal kunne legges opp av senterets ansatte, men oftest vil selve timene gjennomføres av annet personell, gjerne personell knyttet til en av de andre institusjonene i nettverket. |
3. Formidling
I tillegg til denne direkte pedagogiske virksomheten har sentret også formidlingsforpliktelser. Sentret må kunne formidle komposisjoner som lages ved sentret, og også selv delta aktivt for å få disse framført f.eks. på konserter og i mediene.
Nettverkene kan utnyttes til fjernkonserter og simultankonserter. Sammen med utøvere, kunstnere fra andre områder, kunstskoler og multimediasentra må sentret arbeide med utprøving av nye konsertformer.
Nasjonalt nettverk
Senteret er som nevnt tenkt som en enhet hvor nettverkstanken er det sentrale. Samspillet mellom fellesressursene i en sentral kjerne og satellittene er av avgjørende betydning, og sentret kan bare fungere i den grad det fysiske nettverket er funksjonelt.
Senteret vil ha en klar distriktsprofil ettersom kunnskapene vil flyte fritt i systemet. Det vil være en stor grad av tverrfaglighet både i det kunstneriske, forskningsmessige og i det pedagogiske. Indirekte vil senteret omfatte alle og alt innen de involverte institusjoner, m.a.o. hele den brede kompetanse innen områdene som finnes i Norge. Her er vi helt på linje med (og endog litt mer omfavnende enn) de tanker som er gjort gjeldende for det såkalte Norgesnettet.
I nettverket (i både fysisk og operativ forstand) formidles alle typer forespørsler, meningsutveksling, prosjektplaner og informasjoner. For de fleste oppgaver blir det helt likegyldig hvor hvert enkelt ledd (brukeren) rent fysisk måtte befinne seg.
Nettstruktur
Nettverket må tilknyttes ett eller flere lydstudioer hvor spesielle fellesressurser (dataanlegg og programvare) kan utvikles og samles. Disse kan samvirke med alle satellittene (nodene), som kan ha mindre avansert utstyr fordi de utnytter fellesressursene.
Det er en forutsetning og et lokalt ansvar at hver node (satellitt) skal ha en minimumsutrustning.
Når vi snakker om ett nettverk, må dette oppfattes organisatorisk. Rent fysisk må vi i dag tenke oss tre nettverk utfra hvilke funksjoner disse skal ha. Det enkleste, som kan være operativt straks, er informasjonsnettverket.
MIDI-nettet er høyhastighetsnett, hvor egentlig alt fra informasjonsnettet kan utføres. I tillegg kan det benyttes til direkte overføring av f.eks. MIDI-data, som er informasjon mellom digitale instrumenter eller mellom instrumenter og datamaskin (populært sagt: spilleinformasjon).
LYD-nettet er et bredbåndsnett som kan være i drift ved noen noder om ett til to år. Dette kan også utføre alle funksjoner i de andre nettene. Men det viktigste er her at lyd kan overføres i sann tid.
Internasjonal kontakt
Senteret vil få en helt sentral plass i skapingen av norsk samtidsmusikk. Det skal representere det optimale av tilgjengelig teknologi, med arbeidsmuligheter som komponister, forskere og pedagoger ikke har hatt her til lands tidligere. Men for at dette senteret skal kunne opprettholde en slik plass, er det viktig at det gis rammebetingelser for fornyelser av utviklingsmuligheter, og samtidig at kunnskapsnivået ved senteret styrkes ved at man bevisst knytter seg til etablerte sentre i andre land.
Nettverket
Nettverket skal ivareta de nasjonale forpliktelsene og fellesfunksjonene.
Nettverket er organisert som en frittstående stiftelse. Nettverket består av en rekke noder/satellitter som hver for seg kan ha en egen lokal styringsgruppe og eget budsjett.
Stiftelsen skal selv drive et hovedstudio hvor det tunge fellesutstyret er plassert og hvor brukerne kan komme og få utført spesielt krevende produksjoner.
I prinsippet er deltagelse i nettverket åpent for alle som har mulighet til tilknytning, også privatpersoner, og som har en av nettverkets oppgaver som hovedbeskjeftigelse. Rådet godkjenner nye noder eller deltagere.
De mest aktuelle deltagerne er:
| - | Institusjoner (universiteter, høgskoler, Lærerutdanningsråd, forskningsråd Kulturrådet og andre organer, Norsk Musikkinformasjon, Henie-Onstad Stiftelse, FUNN-sentra etc.) |
| - | Foreninger (Norsk komponistforening, NICEM, Ny Musikk o.l) |
Betingelsene for å delta er:
| - | Institusjonen er tilknyttet nettverket |
| - | Institusjonen må selv være villig til å yte noe, ta på seg forpliktelser innen det forskningsmessige, kunstneriske eller pedagogiske |
| - | Institusjonen må allokere en ansvarlig person for å drive satellitten etter den fellesskapstanken som ligger til grunn for nettverket |
Hovedstudio
Det forutsettes at et hovedstudio legges sammen med Oslo-noden og at det opprettes et lokalt styrende organ med representanter for de største brukermiljøene.
Selv om nettverket skal drives fra satellittene, er man nødt til å ha minimum tre stillinger i hovedstudio for å ivareta både drift og administrasjon av studio og å få utført viktige sentrale nettverksfunksjoner:
1. Leder/Studiosjef
Har ansvar for senterets kunstneriske og faglige profil. Leder forskningen ved senteret.
2. Overingeniør
Er ansvarlig for senterets tekniske innredninger, herunder vedlikehold og oppdatering av utstyr. Assisterer komponister og andre brukere i studio.
3. Overingeniør/Informatiker
Er ansvarlig for senterets digitale innredninger, herunder vedlikehold og oppdatering av utstyr.
Hovedstudio for et nasjonalt senter for musikkteknologi må legges der hvor de fleste brukerne er. Nettverket må muliggjøre tilgangen til senterets ressurser for brukere som har sin hovedarbeidsplass andre steder. I tillegg vil senteret stille økonomiske ressurser til rådighet for brukere fra andre steder i landet, for kurs, prosjekter eller ferdigstilling av arbeid.
Det var bred enighet på brukermøtet i 1990 om at et hovedstudio bør lokaliseres til Oslo. Denne løsningen vil være den mest økonomiske og vil tilfredsstille kravene til oppbyggingen av bredest mulig faglig ekspertise til beste for hele nettverket kombinert med tilgjengelighet for brukerne.
Universitetet i Oslo har nå vedtatt å bidra med lokaler og den infrastruktur som er nødvendig for et hovedstudio i Oslo-området. Universitetet i Oslo vil også ta ansvar for driften av en slik node og stiller sin ekspertise innen teknologi og musikk til disposisjon for det nasjonale nettet.
I samarbeid med spesialister på bl.a. datautstyr og lydutstyr har vi fått satt opp et budsjett for etablering og drift slik gruppen ser situasjonen i dag.
Samlede utgifter teknisk utstyr
Totalsum for teknisk utstyr: kr. 7.714.302
Med 3 ansatte vil trolig de årlige utgiftene 1992-93 se slik ut:
| Første to år | 1.100.000 | |||||||||||
| Lønnsutgifter | 500.000 | |||||||||||
| Driftsutgifter | 1.600.000 | |||||||||||
| ||||||||||||
| ||||||||||||
| Lønnsutgifter | 1.100.000 | |||||||||||
| Driftsutgifter | 500.000 | |||||||||||
| Avskrivinger og fornyelser | 1.000.000 | |||||||||||
| Totalt | 2.600.000 |
Norsk Kulturråd har bevilget 1,8 mill. kr. til oppstartingen, og det er også bevilget en foreløpig støtte på kr. 150.000 fra Komponistenes Vederlagsfond. I tillegg har Universitetet i Oslo (Mat.nat.fakultet og Hist.fil.fakultet) tatt ansvar for Oslo-delen.
Det er søkt om årlig støtte fra begge departementene da dette er et nasjonalt prosjekt, og fordi det er vanskelig å få til en total enighet om støttebeløp når 17 institusjoner skal forhandle om fordeling.
