I 1987 tok styret for Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer - NKKM - opp tanken om å etablere et felles kompetansesenter for de kunst- og kulturhistoriske museene. Det ble den gang lagt særlig vekt på behovene innen edb, nomenklatur og samtidsdokumentasjon.
For å konkretisere og utvikle disse planene videre søkte styret i NKKM høsten 1990 Kirke- og Kulturdepartementet om midler til et forprosjekt for å utrede planene nærmere. Som forutsetning for departementets bevilgning ble NKKM bedt om å vurdere behovet for et slikt kompetansesenter i et bredere anlagt perspektiv - et senter som kunne betjene hele museumssektoren.
Innstillingen Institutt for museumsutvikling. Et kompetansesenter for museer i Norge ble oversendt Kulturdepartementet i juni i år.
Nedenfor blir det gitt en orientering om hovedinnholdet i innstillingen.
| - | Benevnelsen kompetansesenter brukes i dag om en rekke institusjoner i ulike sektorer av samfunnet og på ulike nivåer. De har ofte et tverrfaglig preg. Felles for de fleste er at de utvikler, innhenter og distribuerer kunnskap og gjerne driver veiledning. De har ofte en tredelt funksjon: å veilede, informere og koordinere. |
| - | Målet for et nasjonalt kompetansesenter for museene i Norge er å tjene som et redskap for å heve kvaliteten på museumsarbeidet. |
| - | Utviklingsarbeid, veiledning, informasjon og koordinering i senterets regi skal utløse mer og kvalitativt bedre faglig arbeid ved museene. |
| - | Det er særlig viktig å etablere grunnleggende standarder for museene og å øke profesjonaliteten. |
| - | Et hovedprinsipp bør være å skape løsninger som kan bidra til å konsolidere og samordne fagmiljøene, slik at de kan oppnå tilstrekkelig styrke, bredde og kvalitet. |
| - | Nettverk og tverrfaglighet er nøkkelord for et slikt senter. |
| - | Behovet for faglig kompetanseutvikling og -utveksling og tilrettelagte tilbud er stort ved de fleste museer i Norge. Den kompetansen som fins, er spredt på mange institusjoner. Mange museer har utviklet spisskompetanse på spesialfelt. Mangelen på organisert samarbeid fører imidlertid til liten kontakt mellom museene, og dermed til begrenset kunnskapsutveksling. |
| - | Moderne teknologi i dag har redusert betydningen av fysisk avstand. Med tilknytning til nasjonale databaser kan arbeidssituasjonen ved de mindre museene endres radikalt, samtidig som det vil åpnes nye muligheter for forskning og distribusjon av tilgjengelig kunnskap. |
| - | I en tid da det stilles stadig større krav til profesjonalitet på nær sagt alle områder innen museumsfeltet, er det hensiktsmessig å skape samarbeidsstrukturer og få i stand nasjonale fellesløsninger som kan føre til en generell kvalitativ hevning av museumsarbeidet - med det mål å styrke den enkelte institusjon. |
| - | Det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i de fellesløsninger som alt er etablert, og som museene selv har tatt opp gjennom sine organisasjoner. Det må være viktig å koordinere og samordne denne virksomheten for å oppnå optimale resultater og utnyttelse av ressursene. |
| - | Det er en viktig nasjonal oppgave å søke løsninger på museenes og det museumsfaglige personalets spesielle behov og problemer i arbeidet med å ta vare på, utforske og formidle landets natur- og kulturarv. |
| - | Det bør være en statlig oppgave å legge grunnen for et faglig forsvarlig nivå på dette arbeidet. Det er således behov for tilfredsstillende faglig kompetanse hos fagpersonalet, på linje med regionale høyskoler, helsevesen, m.v. |
| - | Felles minstestandard omfatter videre faglige tilbud og tjenester. Eventuelle løsninger på problemet med faglig isolasjon og økte krav til kvalitet og profesjonalitet må søkes innen rammen av det eksisterende desentraliserte og institusjonelt oppdelte museumsvesen. Alle museumstyper bør inkluderes. |
| - | Ut fra slike krav bør det satses på et pluralistisk museumstilbud. Museumsfeltet bør sees i et landsdekkende perspektiv. |
| - | Det er viktig at tiltakene som settes i verk, kan komme hele museumssektoren til gode. Felles for alle museumstyper er det museologiske fagfeltet. Gjennom å løse viktige oppgaver av museologisk art, kan kompetansesenteret best bidra til en nivåhevning for hele det norske museumsvesenet. |
| - | Et nasjonalt kompetansesenter bør først og fremt være en forskningsinitierende institusjon som kan bidra til at museene perfeksjoneres og stimuleres på mange områder - mer enn å være en ren teknisk fellestjeneste. |
| - | Moderne informasjonsteknologi - særlig innen området multimedia - åpner store muligheter for å gjøre museumsmaterialet mer tilgjengelig. Det åpner seg også nye muligheter i formidlingsarbeidet: bl.a. bearbeiding, lagring og formidling av lyd, bilde og film/video. Etablering av nasjonale databaser vil ha en klart positiv effekt på forskningsvirksomheten. Det vil i større grad være mulig å ta opp problemstillinger og perspektiv av mer landsomfattende karakter. |
| - |
|
| - | Dokumentasjon - innsamling - bevaring: Innenfor samtidsdokumentasjon er det nødvendig å vurdere en nasjonal samordning for innsamling. Det er behov for å utvikle forskningsstrategier og forskningsplaner for denne delen av historien. Ikke minst er det viktig å fremme og utvikle mer bevisste holdninger til bevaring: (1) forebyggende, (2) rutiner på bevaring, (3) konservering og (4) restaurering. |
| - | Det er behov for å videreutvikle sikringsmetoder ved landets museer. Det tryggingsarbeidet som alt er i gang, bør følges opp ved å: |
| - | evaluere landsplanen for museumssikring |
| - | utrede behovet for og utvikling av bedret tyverisikring |
| - | til enhver tid være … jour med internasjonal forskning |
| - | utvikle og tilpasse nye sikringstiltak til de norske behov. Sikringsarbeidet må følges opp gjennom å skaffe tilpassede og gode oppbevarings-, magasin- og utstillingsforhold. |
| - | Det bør satses videre på utvikling av nye formidlingsformer. Det er bl.a. behov for å sette inn felles tiltak som dekker hele formidlingsfeltet - ikke bare utstillinger. Kunnskapsformidling ved museene må i dagens samfunn spille på et langt videre medieregister enn tidligere. Ny informasjonsteknologi vil måtte inngå som integrerte deler av utstillinger m.v. |
| - | Museumssektoren representerer til sammen stor og bred fagkompetanse på mange felt. Denne felleskompetansen kan utnyttes bedre dersom den sees i større sammenheng enn den enkelte institusjon og region. Ved å skaffe oversikt over denne fagkompetansen og deres spesialområder, kan en legge forholdene til rette for byttetjenester museene i mellom og muligens særskilte hospitantordninger. Koordinering, veiledning og informasjon vil derfor inngå som hovedoppgaver ved et kompetansesenter. | ||||||||||||||
| - | Et mål for museene er tilgang til og utveksling av informasjon om gjenstandssamlinger m.v., utvikle nasjonale databaser og elektroniske oppslagstavler. Til dette arbeidet trengs et nasjonalt koordinerende organ. | ||||||||||||||
| - | Det vil fortsatt også være behov for en generell rådgivning innenfor området edb. De kurs- og servicefunksjoner som NAVFs edb-senter for humanistisk forskning til i dag har utført på ferdig utviklet programvare, kan overtas av et kompetansesenter. Det vil for fremtiden være aktuelt å skille mer direkte mellom utviklingsarbeid og drifts- og støttefunksjoner rettet mot det enkelte museum. | ||||||||||||||
| - | Dokumentasjon - herunder også samtidsdokumentasjon - krever, i tillegg til forsknings- og utviklingsarbeid, koordinering museene imellom for å nå ut over det regionale nivå. Dokumentasjonsoppgaver bør koordineres bedre i landsmålestokk. Hvert enkelt museums arbeidsfelt kan dermed lettere sees i større sammenheng. | ||||||||||||||
| - | Arkiv og bibliotek: Det bør innledes nærmere samarbeid med eksisterende institusjoner som arbeider innen dette feltet, og man bør ta i bruk standardiserte systemer som kan gå inn i nasjonale og internasjonale bibliotekkonvensjoner. | ||||||||||||||
| - | Museumshåndboka utgjør etter hvert et tilbud om en felles plattform for praktisk museumarbeid, som alle museer kan benytte seg av. Dette arbeidet må fortsette. Elektronisk tilgjengeliggjøring kan være aktuelt i fremtiden. | ||||||||||||||
| - | Det er behov for omfattende kurs- og informasjonsvirksomhet om sikringsspørsmål. Det vil være naturlig - både ressursmessig og faglig - at sikringsarbeidet samordnes. | ||||||||||||||
| - | Nasjonale standarder er forebyggende konservering. Gjennom formulerte standarder vil planlegging og gjennomføring av bygge- og restaureringsprosjekter få klare krav og normer som vil være til hjelp i arbeidet. | ||||||||||||||
| - | Senterets koordinatorfunksjon bør omfatte kartlegging av utdanningsbehov og ulike praksis- eller hospiteringsordninger i inn- og utland. Koordinering av eksisterende kursvirksomhet kan til en viss grad være ønskelig. Senteret bør også selv ta initiativ til å gjennomføre kurs innenfor aktuelle fagområder. | ||||||||||||||
| - | Kursvirksomhet:De faglige museumsmedarbeiderne bør få en generell opplæring i museologi som kan høyne yrkesforståelsen og være en inspirasjon til nye innfallsvinkler. Det bør være senterets oppgave å drive slik opplæring og etterutdanning. Det kan også være aktuelt å knytte seg til alliansepartnere i tilgrensende arbeidsfelt. | ||||||||||||||
| - | Internasjonale kontakter: Et kompetansesenter bør medvirke til bedre tilrettelegging av internasjonal utveksling: utveksling gjennom kulturavtaler og forskningsprogrammer og utnytte eksisterende ordninger. | ||||||||||||||
| - | Konsulentarbeid: Det er fortsatt aktuelt å utføre konsulentoppdrag både for det offentlige og for andre institusjoner. Senterets utrederoppgave vil begrense seg til faglige spørsmål. | ||||||||||||||
| - |
Av andre områder hvor senteret kan ta på seg en koordinator-, informasjons-
og veiledningsfunksjon, kan nevnes:
|
| - | Til sammen finnes det en meget betydelig kompetanse på en rekke områder innen norsk museumssektor. Et senter er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å utløse denne kompetansen bedre. Gjennom oversikt og koordinering skal senteret knytte denne kompetansen sammen og i større grad gjøre den tilgjengelig for hele museumsvesenet. |
| - | Det utviklings- og profesjonaliseringsarbeid som museumsmedarbeiderne driver gjennom sine egne museumsorganisasjoner, danner et utgangspunkt for et slikt senter. Unødig parallell virksomhet og ressursøding bør unngås. |
| - | Den frivillige innsatsen og brukerstyringen i organisasjonene er en arbeidsmodell som bør overføres til et kompetansesenter. |
| - | Ut fra et kompetansesenters viktigste oppgaver: koordinering og kompetanseutvikling, informasjon, veiledning og konsulentvirksomhet, er det mest tjenlig med en sekretariats- eller institutt-modell. |
| - | Brukerstyrt modell: Det kan være en styrke å knytte an til museenes egne organisasjoner. Senteret vil oppfattes som deres eget senter som skal tjene alle. Det vil kunne bygge videre på det som har vært utviklet over lang tid og som har vist seg å være funksjons- og levedyktig. |
| - | Ved brukerstyrt modell er det lettere å fange opp behov og ønsker. |
| - |
Det er både enklere og billigere å bygge ut eksisterende institusjoner og
ordninger enn å opprette noe helt nytt. En vil derfor foreslå at
kompetansenteret samlokaliseres og tar del i infrastrukturen ved NKKMs
sekretariat. Det er behov for retningslinjer for driften og klart definerte
styringsorganer. - Tre modeller for styringsstruktur er vurdert: Modell 1: I en oppstartingsfase kan instituttet betjene bare de kunst- og kulturhistoriske museene. Deretter bygges ut mot modell 2. Modell 2: Begge de to hovedorganisasjonene får ansvar for styringen av instituttet. Hele museumsektoren kan nyte godt av senterets tjenester. Modell 3:Dersom museumsorganisasjonene igjen samles i et felles museumsforbund, har fellesorganisasjonen ansvar for senteret. Styringsstruktur: Senteret bør ha et styre med representanter fra organisasjonsstyrene, eller valgt av disse. I styret kan eventuelt også sitte representaner fra staten. Lokalisering: Instituttet samlokaliseres med NKKMs sekretariat og tar del i sekretariatets infrastruktur. |
| - | Instituttets bemanning må ha et slikt nivå og omfang at den kan dekke et bredere felt enn det organisasjonene har maktet gjennom frivillig arbeid og enkeltprosjekter. |
| - |
Følgende nye stillingskategorier regnes som en minimumsbemanning:
Til utviklingsoppgaver: 1 forsknings- eller instituttleder Til informasjons- og veiledningoppgaver: 1 edb-konsulent |
| - | Staten har det finansielle ansvaret for disse landsdekkende tiltakene. |
| - |
(I) Kompetansesenteret får egen post på statsbudsjettet, Kultur- departementet. (II) Staten oppretter et fond - Statens Museumsfond - hvor avkastningen brukes til stipendiater, frikjøp av ansatte til forskningsprosjekter, forskningsreiser m.v. |
| - | Et kompetansesenter opprettes som et nasjonalt senter for utvikling av museensvesenet i Norge. |
| - | Senteret organiseres som et institutt. |
| - | Senteret får navnet Institutt for museumsutvikling. |
| - | Trinnvis igangsetting: fra 1. januar 1992. |
| - | Instituttet organiseres i første fase etter modell 1, med drøftelser om utvidelse mot modell 2 eller 3. |
| - | Instituttet samlokaliseres og har felles infrastruktur med NKKMs sekretariat. |
| - | Instituttet kommer inn som en egen post på statsbudsjettet. |
| - | Staten oppretter et museumsfond - Statens Museumsfond - for å finansiere museumsstipend og frikjøp av museumsansatte, forskningsreiser o.l. |
Kontaktperson: Else Espeland, Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer, Ullevålsvn. 11, N-0165 Oslo. Tlf: + 47 2 20 14 02. Fax: + 47 2 11 23 37.
