BOKANMELDELSER

 

CONCORDANCES IN THE CLASSROOM: A RESOURCE BOOK FOR TEACHERS

 

Chris Tribble and Glyn Jones, Concordances in the Classroom: A resource book for teachers, Longman 1990, 95 sider, £7,50.

Som titelen sier, er dette en bok der lærere kan finne praktiske eksempler på bruk av konkordanslister i undervisningen, og den viser at slike lister kan være et godt hjelpemiddel. Forfatterne skriver: "Et konkordansprogram lar deg se mønstre som finnes i naturlig språk ved å gruppere teksten på en slik måte at mønstrene trer klart fram". Hvilke mønstre læreren ønsker å fokusere på, vil avhenge av fag og undervisningsnivå der konkordanslistene skal benyttes.

Boken gir flest eksempler på bruk av konkordanslister i analyse av språkbruk, både av morsmål og fremmedspråk. Den viser også hvordan de kan benyttes til å styrke elevenes ordforråd, og som hjelpemiddel ved analyse av korte litterære tekster.

Rent praktisk er det flere måter å benytte konkordanslister på. Listene kan enten kopieres og deles ut i klassen, eller elevene kan slippe til ved dataskjermen, med tildelte oppgaver eller oppgaver de selv lager, og så analysere resultatene.

De fleste eksemplene i boken kan overføres direkte til norske klasserom, for eksempel i fremmedspråkundervisningen. Med et representativt tekstutvalg som viser moderne bruk av språket, (Tribble og Jones diskuterer begrepet "representativ"), kan elevene selv vurdere eksempler på hvordan språket brukes, og arbeide seg frem mot regler for bruken av ord og konstruksjoner.

Eksemplene i boken er naturlig nok på engelsk: En utskrift av et søk på said og told, kan vise forskjeller i setningskonstruksjon ved bruk av disse ordene i indirekte tale.

En elevoppgave kan da være å systematisere forskjellene i språklige konstruksjoner: Hvilken type ord følger vanligvis etter told? - etter said? Er det mulig å lage en regel for når told skal brukes? - når said skal brukes?

Denne induktive metoden der elevene beveger seg fra praktiske eksempler mot å forme preskriptive regler, kan være et godt supplement til andre undervisningsmetoder i språklære.

Slikt materiale gir også grunnlag for skriftlige eller muntlige øvelser, som å gjøre om setningene fra indirekte (He said that he thought....osv.) til direkte tale.

Materialet kan benyttes til å styrke vokabularet, f.eks ved at læreren erstatter det sentrale ordet i en kortere eller lengre liste med xxxx, og lar elevene finne frem til riktig ord.

Boken er en grei innføring i hvordan konkordanser kan benyttes i klasserommet nettopp fordi forfatterne gir så mange praktiske eksempler på hva som kan gjøres - straks læreren har kommet over to hindere: det ene er å skaffe til veie maskinleselig, indeksert tekstmateriale, og det andre er å anskaffe et konkordansprogram. Kanskje i omvendt rekkefølge.

Boken inneholder imidlertid både anvisninger på hvordan man selv kan lage begge deler, og på hvordan man kan anskaffe noe av det som er kommersielt tilgjengelig. Forfatterne innleder med å gi en beskrivelse av innsamling og indeksering av tekster, og ender med å gi nøyaktige anvisninger på hvordan man enten kan lage sine egne konkordansprogrammer i WordPerfect 5.0 eller Microsoft WORD ved hjelp av makro-funksjonene i disse programmene, eller ved å programmere i BASIC.

Boken forteller også hvor man kan henvende seg for å få mer informasjon, eller for å få tilgang til maskinleselige tekster.

 

KJELL MORLAND

 

HUMANITIES AND THE COMPUTER: NEW DIRECTIONS

 

David S. Miall (ed.), Humanities and the Computer: New Directions, Clarendon Press, Oxford, 1990.

 

Denne artikkelsamlingen bygger på foredrag holdt under konferansen Computers and Teaching in the Humanities i Southampton i 1988 (CATH 88), som hadde den utfordrende undertitelen Redefining the Humanities. De fleste artiklene presenterer nyutviklet programvare og aktuelle edb-prosjekt ved universiteter i Storbritannia, mens noen artikler diskuterer prinsipielt de endringene som har skjedd innen undervisning og forskning i humaniora som en følge av bruken av datamaskiner, og reiser spørsmålet om humaniora må "redefineres". Jeg vil komme tilbake til dette spørsmålet.

Prosjektartiklene beskriver anvendelser, tildels i stor målestokk, av kjente edb-metoder: databaser, konkordans- og søkeprogram, og multimediatek-nologi, herunder hypertekst. I tillegg til å bekrive anvendelsen, gir disse artiklene en ganske balansert evaluering av prosjektene og omtaler studentenes og lærernes erfaringer og reaksjoner.

To artikler av John M. Slain og David A. Bantz beskriver hypertext-applikasjoner for undervisning og forskning i så ulike fag som poesi og medisin.

Susan Hockey et al. beskriver The Oxford Text Searching System, som gir studentene ved universitetet adgang til en stor felles tekstbase. Ulike typer søk i denne basen blir etterhvert integrert i undervisningen i mange fag.

Felicity Rash beskriver et selvstudieprogram i middelaldertysk utviklet ved University of London.

R.A. Young beskriver hvordan et programmeringskurs i PrologDundee University.

Der er tilsvarende artikler om undervisning i historie, formingsfag, arkeologi og musikk.

Det er åpenbart at anvendelsen av edb i humaniora har skapt nye tekniske muligheter innen forskning og undervisning, og tildels betydelig bedre arbeidsbetingelser. På denne bakgrunnen reiser noen av artiklene det prinsipielle spørsmålet om forholdet mellom humaniora og edb-anvendelse/edb-metoder. Datamaskinen er utviklet av elektroingeniører og matematikere, og spørsmålet er om humanistene kan benytte den som noe mer enn et teknisk hjelpemiddel: Vil edb-bruken endre humaniora, eller vil humanistene endre datamaskinen, ved å påvirke den videre utviklingen.

I innledningskapitlet gjør Miall et forsøk på å avgrense og beskrive "humanities computing" som en fremtidig disiplin med egne paradigmer, der humanistenes forståelsesmodeller og måter å tolke sitt materiale på, er inkorporert i maskinen. Han peker på det arbeidet som skjer for å utvikle datamaskiner som kan arbeide etter ulike logikker - "fuzzy"-logikk for å tolke usikre data, modal logikk og sannsynlighetsberegning, og i tillegg være kunnskapsbaserte, slik at de kan "lese" ulike typer materiale og foreslå tolkninger. Han mener at vi vil kunne få "knowledge based systems Æwhich willÅ begin to model Humanities work effectively". Mialls indirekte konklusjon blir likevel at datamaskinen idag kun er et teknisk hjelpemiddel -som vel kan benyttes i arbeidet med å legge grunnlaget for tolkning av humanistisk materiale, men hvis funksjonsmåter er fremmede for humanistenes verdibaserte tolkningsarbeid.

Problemet er selvsagt at maskinen ennå (?) ikke kan "lese" en tekst eller noe annet materiale. Den kan kjenne igjen elementene rent mekanisk, og kan bearbeide data for en humanist, men ikke som en humanist. Bruk av edb i humanvitenskapene har etterhvert ført til endringer i humanistenes arbeidsmetoder. Den mest iøynefallende forandringen så langt er kanskje bruken av tekstbehandling - at det er blitt enklere å produsere og publisere artikler og bøker.

En annen endring er utviklingen av edb-baserte læremidler for selvstudium eller til støtte for tradisjonell undervisning. En tredje ligger i oppbyggingen av elektroniske nettverk og databaser og bruk av kvantitative metoder for systematisering og bearbeiding av data - i stadig større mengder. Alt dette er i ferd med å gjøre sitt inntog i humaniora, men ingen av disse metodene eller anvendelsene er særegne for humaniora. Et mulig fjerde trinn kan bli utviklingen av nye maskin- og programvarer i en ny vitenskapsgren, "humanities computing", slik Miall antyder. Men det ligger ennå et stykke inn i fremtiden.

Noen mer fundamentale endringer er kanskje likevel kommet i kjølvannet av edb- baserte metoder i humaniora. I en artikkel kalt Videodiscs and the Politics of Knowledge viser Roger Martlew hvordan en åpnere tilgang til materialet, i dette tilfelle arkeologisk billedmateriale, gir studentene større frihet til å prøve egne hypoteser mot grunnlagsmaterialet og reduserer foreleserens mulighet til å styre tolkningene. Martlew omtaler denne teknologiens inntog i engelske skoletradisjoner, men vi ser det samme skje i andre undervisningsmiljø. Bruken av edb-baserte hjelpemidler i undervisningen fører ofte til at lærerens rolle forandres i retning av å tilrettelegge materiale og skape situasjoner for læring, og bort fra det å forelese. Dette har falt sammen i tid med andre demokratiske, desentraliserende tendenser i skoleverket, men noe av denne tendensen skyldes kanskje helt enkelt teknologien, slik Martlew hevder.

Denne boken, på samme måte som konferansen den springer ut fra, hadde til hensikt å vurdere forholdet mellom edb-anvendelser og humaniora. Den gir ingen entydige svar på hva som er målet for edb- anvendelser i humaniora, eller om humaniora er moden for en redefinering. Et slikt arbeid ville kanskje kreve en annen form enn en artikkelsamling, men boken reiser i alle fall mange interessante spørsmål, som humanvitenskapene vil måtte ta stilling til i årene som kommer.

 

KJELL MORLAND

 

THE HUMANITIES COMPUTING YEARBOOK 1989-90: A COMPREHENSIVE GUIDE TO SOFTWARE AND OTHER RESOURCES

 

The Humanities Computing Yearbook 1989-90: A Comprehensive Guide to Software and other Resources, Clarendon Press, 1991

 

Som navnet tilsier, skulle denne katalogen egentlig ha utkommet hvert år. Og den er ment å skulle omfatte alt det som skjer på edb i humaniora. Den har imidlertid nå vokst til en murstein på 701 sider. Arbeidet med datainnsamlingen til denne utgaven tok til i 1988, og boken skulle ha kommet ut i 1990. At dette bokprosjektet har blitt så mye større enn antatt, kan være et tegn på økende bruk av edb i humaniora.

Boken er delt i tre hoveddeler:

*  En oversikt over litteratur og produkter fordelt på disipliner, der Natural Languages and Literature er desidert største seksjon
*  En oversikt over verktøy og metoder: Bibliographic Databases: Online and CD- ROM, Editing and Publishing, Text Analysis ...
*  En oversikt ovet tilgjengelige ressurser: Bibliografier, Elektroniske tekster, OCR, "People and Places"

I tillegg er det et index på litt over 100 sider - der det er benyttet en enda mindre skrifttype enn den vi finner i hovedteksten. Alt i alt et oppkomme av informasjon, og ordnet slik at det er lett å orientere seg.

På grunn av bokens lange tilblivelsestid er naturligvis ikke alt stoffet like dagsaktuelt. Det er likevel interessant å se bredden i det arbeidet som gjøres på feltet, og å se hvem som har arbeidet med hva de siste årene.

 

KJELL MORLAND

 

MULTIMEDIA

 

Vi har fått inn to bøker om et vanskelig emne, skrevet av to herrer med vanskelige navn, nemlig Dan Dyrli Daatland ved Stavanger Lærerhøgskole og Erling Maartmann-Moe ved Norsk Regnesentral. Emnet er multimedia, noe som faktisk også er tittelen på begge bøkene.

 

MULTIMEDIA: OM BRUKEN AV INTERAKTIV VIDEO, HYPERTEKST, OPTISKE PLATER OG OPTISKE MEDIER I PEDAGOGISK SAMMENHENG

 

Dan Dyrli Daatland. Multimedia: Om bruken av interaktiv video, hypertekst, optiske plater og optiske medier i pedagogisk sammenheng, Rådet for videregående opplæring, 1991.

 

Daatlands bok har undertittelen Om bruken av interaktiv video, hypertekst, optiske plater og optiske medier i pedagogisk sammenheng. Boken har også den mer prosaiske betegnelsen RVO publikasjon 901-91, og med RVO (Rådet for videregående opplæring) som utgiver, skjønner en at det her dreier seg om en bok rettet mot skoleverket og lærerstanden.

Daatland introduserer multimedia ved å beskrive tre prosjekter - Naturens Hus i Stockholm, Domesday-prosjektet og EcoDisc. Han forklarer så de viktigste begrep slik som interaktivitet, multimedia og optiske plater. Et teknologisk kapittel forteller kort om maskin- og programvare. Dette kommer Daatland tilbake til i et kapittel der han beskriver ulike konfigurasjoner for interaktiv video (med LaserVision), men først har boken kapitler om henholdsvis det norske brukermiljøet og internasjonale trender i applikasjoner.

Så følger et kapittel om de pedagogiske sidene ved multimedia. Daatland beskriver hvilken gevinst den nye teknologien kan gi, før han ser på de praktiske og økonomiske sidene med å ta teknologien i bruk i skolen i dag. Han beskriver også muligheter og eksisterende applikasjoner i ulike fag. Det siste ordinære kapitlet, som er det lengste, er viet praktiske erfaringer med interaktiv multimedia i skolen, nærmere bestemt prosjekter i Odense kommune, Ole Vig videregående skole og Fylkesskolesjefen i Rogaland.

Aller sist er en liste over aktuelle miljøer.

Vi synes boken gir en grei innføring og tror den har en riktig vinkling og vektlegging for det publikum den er beregnet for. Den er praktisk rettet på den måten at den beskriver en rekke konkrete applikasjoner, prosjekter, og produkter. Vi i NAVFs edb-senter for humanistisk forskning er naturlig nok ikke glade for at vi står oppført med feilaktig adresse i adresselisten, men med litt godvilje fra postverket, kommer nok posten fram for dem som prøver seg med den varianten. På plussiden noterer vi at Daatlands multimediebok bare koster kr 30, og at den har to sjarmerende illustrasjoner tegnet av anmelderen (selvskrytt er velskrytt).

 

ØYSTEIN REIGEM

 

MULTIMEDIA

 

Erling Maartmann-Moe. Multimedia, Universitetsforlaget AS 1991. Maartmann- Moes bok er langt mer grundig, noe som kanskje passer for en bok utgitt på Universitetsforlaget. Den er mer multi i og med at den fordyper seg i hver eneste informasjonstype og er innom hver eneste teknologiske krik og krok. En styrke med boken er at den også tar opp kommunikasjonssiden. Mange vil kunne synes den er for teknisk, og vil savne mer omtale av anvendelser og kanskje spesielt noe om design og pedagogikk. Boken krever imidlertid ikke omfattende datakunnskaper av leseren. I tillegg til det som hittil er sagt om vektleggingen av stoffet, kan det nevnets at forfatteren i stor grad unngår å omtale konkrete produkter.

Maartmann-Moe starter også sin bok med en beskrivelse av ulike prosjekter og anvendelsesområder, etter en avklarende innledning der han bl.a gir en løs definisjon av hva multimedia er. Etter dette går han løs på ulike informasjonstyper - lyd, video og grafikk/animasjon. Han karakteriserer de ulike typene, beskriver hvordan de håndteres i datamaskinsammenheng, hvilke krav de stiller til data- eller videosystemet (f.eks plasskrav) og hvilke muligheter teknologien tilbyr (f.eks fotorealistiske modeller av datalagrete objekter). Maartmann-Moe vier også mye av disse kapitlene til en beskrivelse og forklaring av de mange formater som benyttes (f.eks PAL vs NTSC for videosignal).

Neste kapittel er en innføring i temaet optiske plater, med beskrivelse av virkemåte, kapasitet og ulike typer bruk. CD-familien har sitt eget kapittel, og her dekkes alt fra den vanlige lyd-CD'en til nye formater som DVI, CD-I, CDTV og Photo CD. Så følger et kapittel om interaktiv video - prinsipper, ulike utstyrsplattformer, forfatterverktøy, produksjon og design, men også slike tema som alternativer til LaserVision (ut over nye medlemmer i CD-familien) og interaktiv video i nettverk.

Etter dette følger et kapittel om digitalisering av video og bilder. Maartmann-Moe forteller bl.a om de funksjoner som ulike videokort kan tilby, slik som overlay, genlock, framegrab og effekter. I dette kapittelet finner vi også stoff om kompresjon av digitale bilder, både stillbilder og levende. (Kapitlet hører på på mange måter tematisk sammen med de tidligere kapitlene om lyd, video og grafikk.)

I kapitlet med det humoristiske navnet Når nettene blir brede (Maartmann-Moe kan være ganske åndfull) tar forfatteren oss ut over det vi ofte ellers finner i litteratur om multimedia. Han forklarer ulike grunnleggende egenskaper ved datanett før han diskuterer hvilke muligheter og begrensninger nettverksteknologien har i multimediasammenheng. Avslutningsvis i kapitlet illustreres en del framtidsvisjoner med tenkte scenarier bl.a lagt til en framtidig kontorarbeidsplass.

Hypertekst og hypermedia tas opp i et kapittel om nye måter å organisere informasjon. Her omtales også beslektede emner som går på strukturering og koding av informasjon (ODA, SGML, BLOB'er). Neste kapittel er viet grensesnitt, både dagens og framtidige. Forfatteren er innom bl.a virtuell virkelighet, systemer hvor flere sanser er involvert, tale og håndskrift, samt mulighetene ny teknologi kan gi fysisk funksjonshemmede. I det siste kapitlet, som er kalt Mot den globale landsby? viser han hvordan arbeid og dagligliv vil forandre seg gjennom bl.a datastøttet gruppesamarbeid, elektronisk publisering og sammensmelting av TV- og datateknologi.

Bakerst i boken er både ordliste, litteraturliste og stikkordregister.

Maartmann-Moes multimediabok er velskrevet, grundig, interessant og tankevekkende. Det er en teknolog som har skrevet den, men en teknolog med omfattende kunnskaper, god oversikt og vyer.

 

ØYSTEIN REIGEM

 

ARTS & HUMANITIES CITATION INDEX PÅ CD

 

Dette viktige bibliografiske referanseverket dekker humanistiske fag i vid forstand. 1400 tidsskrifter blir indeksert og også bøker er tatt med.

A & HCI også være tilgjengelig på CD-ROM. Søkemulighetene er mange; forfatternavn, omtalte personer, korporasjoner, sponsorer, geografiske navn etc. Utgiverne fremhever likevel søk på emne- eller nøkkelord som særlig nyttig. Ved slike søk kan man også få listet opp beslektete ord, slik at man kan utvide eller forandre søket.

Det er planlagt årlige utgivelser og i tillegg kumulerte utgaver hvert femte år. Prisen vil være ca $ 5000.- pr år.


Utgiver er ISI - Institute for Scientific Information Adresse: 3501 Market Street Philadelphia, PA 19104 U.S.A. Informasjon og bestilling, attn.: George Zajdel

 

ELI SCHILBRED

 

ELEKTRONISKE UTGIVELSER FRA OXFORD ELECTRONIC PUBLISHING

WILLIAM SHAKESPEARE, THE COMPLETE WORKS

 

Oxford University Press utga i 1986 Shakespeares samlede verker i moderne engelsk språkdrakt, på basis av nye studier av de eldste folio- og kvarto-utgavene. Dette arbeidet ble utført ved hjelp av moderne tekstbehandling, og gav som bi-produkt en elektronisk versjon av alle tekstene.

Denne utgis nå på diskett (ti 3,5" eller tyve 5,25") for IBM-kompatible maskiner. Hele utgaven krever 7MB på harddisk, og søkeprogrammet krever minimum 512K RAM. Tekstene er kodet, indeksert og formatert for Micro-OCP (mikromaskin-versjon av Oxford Concordance Program), som selges separat.

Den brosjyren vi har fått i hende, oppgir ikke pris.

 

HUME, TREATISE (BOOKS I-III) AND ENQUIRIES LOCKE, AN ESSAY CONCERNING HUMAN UNDERSTANDING

 

Disse filosofiske hovedverkene leveres i ASCII-format på disketter (3,5" eller 5,25") i MS/DOS- eller Macintosh-versjoner. Tekstene er indeksert og kodet for å benyttes sammen med søkeprogrammet Micro-OCP. Prisen er oppgitt til US$95 pr sett + US$15 i forsendelse.

 

PLANLAGTE UTGIVELSER I DENNE SERIEN:

 

 - The Complete Works of Jane Austen
 - The Poetical Works of William Wordsworth
 - The Poetical Works of Samuel Taylor Coleridge
 - The Complete Poems of John Milton


For bestilling eller informasjon, henv.: Janet Caldwell, Electronic Publishing, Oxford University Press, Walton Street, Oxford OX2 6DP, UK.

 

ET (LITE) ELEKTRONISK BIBLIOTEK

The English Poetry Full-Text Database, Chadwyck-Healey, Cambridge, Alexandria, Paris, Madrid.

 

Denne tekstdatabasen er et et av de produktene mange har ventet på. Den inneholder all poesi skrevet av 1.350 engelske diktere fra perioden 600 til 1900, og vil bli tilgjengelig på 4 CD-ROM eller magnetbånd. Utgivelsen vil skje i tre deler mellom mars 1992 og mars 1994.

Blant redaktørene finner vi blant andre Prof. John Barnard, Univ. of Leeds og Lou Burnard, Oxford Text Archive.

Målet har vært å utgi en så fullstendig database over engelsk poesi fra denne perioden som praktisk mulig. Utgangspunktet for forfatterlisten er The New Cambridge Bibliography of English Literature. Alle diktere under genren Poetry er tatt med, og likedan alle som er listet opp under andre genrer, men med kryssreferanse til poesi. Databasen vil derfor inneholde alle dikt av Shakespeare, Emily Bront‰ og Aphra Behn. Videre har redaktørene vært generøse med å inkludere barnevers, dikt som er skrevet før 1900 men utgitt etter (slik at Gerard Manley Hopkins' dikt kommer med) og dikt på engelsk av valisiske, irske og skotske diktere (som f.eks. Robert Burns).

Likevel er det vanskelig å forestille seg at en slik database kan bli komplett. For å ta hensyn til dette, er basen organisert slik at den enkelt kan oppdateres med nye tekster, f.eks. etterhvert som litteraturforskere retter oppmerksomheten mot diktere som ikke har fått sin rettmessige anerkjennelse. Litteraturhistorien inneholder mange slike eksempler. En elektronisk utgave gir jo muligheter for oppdatering som trykte utgaver ikke har.

Tekstene er indeksert, og kodet, f.eks slik at titlene er merket som titler. I en slik database vil det være mulig å søke frem og lese hele diktet, eller en bestemt verselinje. Man kan søke i hele basen eller i dikt fra bestemte perioder for nøkkelord, ordsammenstillinger osv. Den vil tillate boolske søk (og/eller/og ikke), og søk etter ord i en viss nærhet av hverandre.

I prinsippet kan denne databasen erstatte deler av et fagbibliotek. Det primære markedet vil være institusjoner, og databasen kan gjøres tilgjengelig over nettverk og benyttes svært fritt.

Det er bare et aber ved denne utgivelsen - prisen. Ved å betale på forskudd kan man slippe med œ 22.000. Dersom man betaler når settet er tilgjengelig komplett, er den fulle prisen stipulert til œ 30.000. Jeg er redd det ligger litt over budsjettkapasiteten til de fleste engelskseksjoner ved norske universiteter eller høgskoler.

 

KJELL MORLAND

 


Innholdslisten for dette nummeret  Hovedside, Humanistiske Data Hjemmeside, Humanistisk Datasenter