Som navnet tilsier, skulle denne katalogen egentlig ha utkommet hvert år. Og den er ment å skulle omfatte alt det som skjer på edb i humaniora. Den har imidlertid nå vokst til en murstein på 701 sider. Arbeidet med datainnsamlingen til denne utgaven tok til i 1988, og boken skulle ha kommet ut i 1990. At dette bokprosjektet har blitt så mye større enn antatt, kan være et tegn på økende bruk av edb i humaniora.
Boken er delt i tre hoveddeler:
| * | En oversikt over litteratur og produkter fordelt på disipliner, der Natural Languages and Literature er desidert største seksjon |
| * | En oversikt over verktøy og metoder: Bibliographic Databases: Online and CD- ROM, Editing and Publishing, Text Analysis ... |
| * | En oversikt ovet tilgjengelige ressurser: Bibliografier, Elektroniske tekster, OCR, "People and Places" |
I tillegg er det et index på litt over 100 sider - der det er benyttet en enda mindre skrifttype enn den vi finner i hovedteksten. Alt i alt et oppkomme av informasjon, og ordnet slik at det er lett å orientere seg.
På grunn av bokens lange tilblivelsestid er naturligvis ikke alt stoffet like dagsaktuelt. Det er likevel interessant å se bredden i det arbeidet som gjøres på feltet, og å se hvem som har arbeidet med hva de siste årene.
KJELL MORLAND
MULTIMEDIA
Vi har fått inn to bøker om et vanskelig emne, skrevet av to herrer med vanskelige navn, nemlig Dan Dyrli Daatland ved Stavanger Lærerhøgskole og Erling Maartmann-Moe ved Norsk Regnesentral. Emnet er multimedia, noe som faktisk også er tittelen på begge bøkene.
MULTIMEDIA: OM BRUKEN AV INTERAKTIV VIDEO, HYPERTEKST,
OPTISKE PLATER OG OPTISKE MEDIER I PEDAGOGISK
SAMMENHENG
Dan Dyrli Daatland. Multimedia: Om bruken av interaktiv video, hypertekst, optiske plater og optiske medier i pedagogisk sammenheng, Rådet for videregående opplæring, 1991.
Daatlands bok har undertittelen Om bruken av interaktiv video, hypertekst, optiske plater og optiske medier i pedagogisk sammenheng. Boken har også den mer prosaiske betegnelsen RVO publikasjon 901-91, og med RVO (Rådet for videregående opplæring) som utgiver, skjønner en at det her dreier seg om en bok rettet mot skoleverket og lærerstanden.
Daatland introduserer multimedia ved å beskrive tre prosjekter - Naturens Hus i Stockholm, Domesday-prosjektet og EcoDisc. Han forklarer så de viktigste begrep slik som interaktivitet, multimedia og optiske plater. Et teknologisk kapittel forteller kort om maskin- og programvare. Dette kommer Daatland tilbake til i et kapittel der han beskriver ulike konfigurasjoner for interaktiv video (med LaserVision), men først har boken kapitler om henholdsvis det norske brukermiljøet og internasjonale trender i applikasjoner.
Så følger et kapittel om de pedagogiske sidene ved multimedia. Daatland beskriver hvilken gevinst den nye teknologien kan gi, før han ser på de praktiske og økonomiske sidene med å ta teknologien i bruk i skolen i dag. Han beskriver også muligheter og eksisterende applikasjoner i ulike fag. Det siste ordinære kapitlet, som er det lengste, er viet praktiske erfaringer med interaktiv multimedia i skolen, nærmere bestemt prosjekter i Odense kommune, Ole Vig videregående skole og Fylkesskolesjefen i Rogaland.
Aller sist er en liste over aktuelle miljøer.
Vi synes boken gir en grei innføring og tror den har en riktig vinkling og vektlegging for det publikum den er beregnet for. Den er praktisk rettet på den måten at den beskriver en rekke konkrete applikasjoner, prosjekter, og produkter. Vi i NAVFs edb-senter for humanistisk forskning er naturlig nok ikke glade for at vi står oppført med feilaktig adresse i adresselisten, men med litt godvilje fra postverket, kommer nok posten fram for dem som prøver seg med den varianten. På plussiden noterer vi at Daatlands multimediebok bare koster kr 30, og at den har to sjarmerende illustrasjoner tegnet av anmelderen (selvskrytt er velskrytt).
ØYSTEIN REIGEM
MULTIMEDIA
Erling Maartmann-Moe. Multimedia, Universitetsforlaget AS 1991. Maartmann- Moes bok er langt mer grundig, noe som kanskje passer for en bok utgitt på Universitetsforlaget. Den er mer multi i og med at den fordyper seg i hver eneste informasjonstype og er innom hver eneste teknologiske krik og krok. En styrke med boken er at den også tar opp kommunikasjonssiden. Mange vil kunne synes den er for teknisk, og vil savne mer omtale av anvendelser og kanskje spesielt noe om design og pedagogikk. Boken krever imidlertid ikke omfattende datakunnskaper av leseren. I tillegg til det som hittil er sagt om vektleggingen av stoffet, kan det nevnets at forfatteren i stor grad unngår å omtale konkrete produkter.
Maartmann-Moe starter også sin bok med en beskrivelse av ulike prosjekter og anvendelsesområder, etter en avklarende innledning der han bl.a gir en løs definisjon av hva multimedia er. Etter dette går han løs på ulike informasjonstyper - lyd, video og grafikk/animasjon. Han karakteriserer de ulike typene, beskriver hvordan de håndteres i datamaskinsammenheng, hvilke krav de stiller til data- eller videosystemet (f.eks plasskrav) og hvilke muligheter teknologien tilbyr (f.eks fotorealistiske modeller av datalagrete objekter). Maartmann-Moe vier også mye av disse kapitlene til en beskrivelse og forklaring av de mange formater som benyttes (f.eks PAL vs NTSC for videosignal).
Neste kapittel er en innføring i temaet optiske plater, med beskrivelse av virkemåte, kapasitet og ulike typer bruk. CD-familien har sitt eget kapittel, og her dekkes alt fra den vanlige lyd-CD'en til nye formater som DVI, CD-I, CDTV og Photo CD. Så følger et kapittel om interaktiv video - prinsipper, ulike utstyrsplattformer, forfatterverktøy, produksjon og design, men også slike tema som alternativer til LaserVision (ut over nye medlemmer i CD-familien) og interaktiv video i nettverk.
Etter dette følger et kapittel om digitalisering av video og bilder. Maartmann-Moe forteller bl.a om de funksjoner som ulike videokort kan tilby, slik som overlay, genlock, framegrab og effekter. I dette kapittelet finner vi også stoff om kompresjon av digitale bilder, både stillbilder og levende. (Kapitlet hører på på mange måter tematisk sammen med de tidligere kapitlene om lyd, video og grafikk.)
I kapitlet med det humoristiske navnet Når nettene blir brede (Maartmann-Moe kan være ganske åndfull) tar forfatteren oss ut over det vi ofte ellers finner i litteratur om multimedia. Han forklarer ulike grunnleggende egenskaper ved datanett før han diskuterer hvilke muligheter og begrensninger nettverksteknologien har i multimediasammenheng. Avslutningsvis i kapitlet illustreres en del framtidsvisjoner med tenkte scenarier bl.a lagt til en framtidig kontorarbeidsplass.
Hypertekst og hypermedia tas opp i et kapittel om nye måter å organisere informasjon. Her omtales også beslektede emner som går på strukturering og koding av informasjon (ODA, SGML, BLOB'er). Neste kapittel er viet grensesnitt, både dagens og framtidige. Forfatteren er innom bl.a virtuell virkelighet, systemer hvor flere sanser er involvert, tale og håndskrift, samt mulighetene ny teknologi kan gi fysisk funksjonshemmede. I det siste kapitlet, som er kalt Mot den globale landsby? viser han hvordan arbeid og dagligliv vil forandre seg gjennom bl.a datastøttet gruppesamarbeid, elektronisk publisering og sammensmelting av TV- og datateknologi.
Bakerst i boken er både ordliste, litteraturliste og stikkordregister.
Maartmann-Moes multimediabok er velskrevet, grundig, interessant og tankevekkende. Det er en teknolog som har skrevet den, men en teknolog med omfattende kunnskaper, god oversikt og vyer.
ØYSTEIN REIGEM
ARTS & HUMANITIES CITATION INDEX PÅ CD
Dette viktige bibliografiske referanseverket dekker humanistiske fag i vid forstand. 1400 tidsskrifter blir indeksert og også bøker er tatt med.
Det er planlagt årlige utgivelser og i tillegg kumulerte utgaver hvert femte år. Prisen vil være ca $ 5000.- pr år.
Utgiver er ISI - Institute for Scientific Information Adresse: 3501 Market Street Philadelphia, PA 19104 U.S.A. Informasjon og bestilling, attn.: George Zajdel
ELI SCHILBRED
ELEKTRONISKE UTGIVELSER FRA OXFORD ELECTRONIC PUBLISHING
WILLIAM SHAKESPEARE, THE COMPLETE WORKS
Oxford University Press utga i 1986 Shakespeares samlede verker i moderne engelsk språkdrakt, på basis av nye studier av de eldste folio- og kvarto-utgavene. Dette arbeidet ble utført ved hjelp av moderne tekstbehandling, og gav som bi-produkt en elektronisk versjon av alle tekstene.
Denne utgis nå på diskett (ti 3,5" eller tyve 5,25") for IBM-kompatible maskiner. Hele utgaven krever 7MB på harddisk, og søkeprogrammet krever minimum 512K RAM. Tekstene er kodet, indeksert og formatert for Micro-OCP (mikromaskin-versjon av Oxford Concordance Program), som selges separat.
Den brosjyren vi har fått i hende, oppgir ikke pris.
HUME, TREATISE (BOOKS I-III) AND ENQUIRIES LOCKE, AN ESSAY
CONCERNING HUMAN UNDERSTANDING
Disse filosofiske hovedverkene leveres i ASCII-format på disketter (3,5" eller 5,25") i MS/DOS- eller Macintosh-versjoner. Tekstene er indeksert og kodet for å benyttes sammen med søkeprogrammet Micro-OCP. Prisen er oppgitt til US$95 pr sett + US$15 i forsendelse.
PLANLAGTE UTGIVELSER I DENNE SERIEN:
| - | The Complete Works of Jane Austen |
| - | The Poetical Works of William Wordsworth |
| - | The Poetical Works of Samuel Taylor Coleridge |
| - | The Complete Poems of John Milton |
For bestilling eller informasjon, henv.: Janet Caldwell, Electronic Publishing, Oxford University Press, Walton Street, Oxford OX2 6DP, UK.
ET (LITE) ELEKTRONISK BIBLIOTEK
The English Poetry Full-Text Database, Chadwyck-Healey, Cambridge,
Alexandria, Paris, Madrid.
Denne tekstdatabasen er et et av de produktene mange har ventet på. Den inneholder all poesi skrevet av 1.350 engelske diktere fra perioden 600 til 1900, og vil bli tilgjengelig på 4 CD-ROM eller magnetbånd. Utgivelsen vil skje i tre deler mellom mars 1992 og mars 1994.
Blant redaktørene finner vi blant andre Prof. John Barnard, Univ. of Leeds og Lou Burnard, Oxford Text Archive.
Målet har vært å utgi en så fullstendig database over engelsk poesi fra denne perioden som praktisk mulig. Utgangspunktet for forfatterlisten er The New Cambridge Bibliography of English Literature. Alle diktere under genren Poetry er tatt med, og likedan alle som er listet opp under andre genrer, men med kryssreferanse til poesi. Databasen vil derfor inneholde alle dikt av Shakespeare, Emily Bront‰ og Aphra Behn. Videre har redaktørene vært generøse med å inkludere barnevers, dikt som er skrevet før 1900 men utgitt etter (slik at Gerard Manley Hopkins' dikt kommer med) og dikt på engelsk av valisiske, irske og skotske diktere (som f.eks. Robert Burns).
Likevel er det vanskelig å forestille seg at en slik database kan bli komplett. For å ta hensyn til dette, er basen organisert slik at den enkelt kan oppdateres med nye tekster, f.eks. etterhvert som litteraturforskere retter oppmerksomheten mot diktere som ikke har fått sin rettmessige anerkjennelse. Litteraturhistorien inneholder mange slike eksempler. En elektronisk utgave gir jo muligheter for oppdatering som trykte utgaver ikke har.
Tekstene er indeksert, og kodet, f.eks slik at titlene er merket som titler. I en slik database vil det være mulig å søke frem og lese hele diktet, eller en bestemt verselinje. Man kan søke i hele basen eller i dikt fra bestemte perioder for nøkkelord, ordsammenstillinger osv. Den vil tillate boolske søk (og/eller/og ikke), og søk etter ord i en viss nærhet av hverandre.
I prinsippet kan denne databasen erstatte deler av et fagbibliotek. Det primære markedet vil være institusjoner, og databasen kan gjøres tilgjengelig over nettverk og benyttes svært fritt.
Det er bare et aber ved denne utgivelsen - prisen. Ved å betale på forskudd kan man slippe med œ 22.000. Dersom man betaler når settet er tilgjengelig komplett, er den fulle prisen stipulert til œ 30.000. Jeg er redd det ligger litt over budsjettkapasiteten til de fleste engelskseksjoner ved norske universiteter eller høgskoler.
KJELL MORLAND
