DATABASER: NØDVENDIGE FOR VIDERE UTVIKLING

Ivar J. Gubberud

Styret i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd har opprettet en database som i første rekke skal inneholde all forskning som finansieres gjennom NAVF. Gjennom Forskningsrådenes samarbeidsutvalg, FSU, pågår det et samarbeide som har resultert i at forskningsprosjekter finansiert gjennom de andre forskningsrådene, NTNF, NLVF, NFFR og NORAS, er dokumentert i en fellesdatabase. Totalt er det registrert 25.000 dokumenter i basen. Gjennomsnittlig søketid etter et tilfeldig ord i en base er 3 sekunder.
I de tradisjonelle informasjonskatalogene er brukeren avhengig av de indekser som produsenten har funnet å legge vekt på og de opplysninger som en har tatt med i katalogen. Alle som har søkt i indekserte opplysninger vet at det vil være usikkert om en akkurat finner de opplysningene en selv er interessert i. NAVF har satset på et søkesystem som er indeksert på hvert eneste ord i hvert dokument. Dette gir brukerne et kraftig verktøy hvor innfallsvinklene er ubegrensede. Søkespråket er norsk dagligtale som: "finn" og "vis".

EFFEKTIVISERING

I 1970-årene skjedde det en rivende kontorautomatisering i de norske bedrifter. Regnskapssystemer ble innført til erstatning for fjærpenn og regnskapsprotokoller. Til tross for teknologiske barrierer mot brukerne, som stilte nye krav til kunnskap og kompetanse, var denne utviklingen både en nødvendig betingelse for å kunne arbeide rasjonelt i markedet og en kilde til ny kunnskap og utvikling. Et datasystem gir rasjonaliseringsgevinst, men også muligheter til ny ekspansjon som fører til økt sysselsetting.
Datateknologien gjorde i 1980-årene for alvor sitt inntog i offentlig virksomhet. Store utviklingsprosjekter basert på lukkete operativsystemer bundet til en bestemt maskinleverandør, i første halvdel av perioden, var kostbare og personellkrevende på driftssiden. Eksempler på dette er rapporteringssystemer hvor det krever timers innsats fra programmerer for å få til enkle endringer i rapporter. I siste halvdel av perioden ble satsingen lagt over på åpne løsninger basert på lett tilgjengelig relasjonsdatabasespråk og standardiserte, åpne, operativsystem som MS-DOS og UNIX hvor programvaren kan kjøpes uavhengig av maskinleverandøren.

KOMMUNIKASJON

Innfallsportene til en offentlig tilgjengelig database som den NAVFs styre har opprettet er flere. I første rekke er den tilgjengelig gjennom direkte kontakt via brev og telefon hvor tjenestens personale vil være behjelpelig med å søke fram ønsket materiale. Dette vil være det mest hensiktsmessige når det er snakk om engangstilfeller eller store og kompliserte søk. Parallellen til dette er at første gang man vil låne en bok på et bibliotek, henvender man seg i skranken for å få hjelp og veiledning i systemet. Kjenner man derimot Deweys system, har en ingen problemer med å klare dette selv. I databasesammenheng kan en selv klare å koble seg opp via et elektronisk samband når en kjenner til grunnforutsetningene.

BILLIG I BRUK

De fleste brukere av NAVFs database er brukere på UNINETT sambandet i Norge og har derfor gratis og lett adgang til basen. Alle faste brukere får ved henvendelse til databasetjenesten et grundig og lett forståelig veiledningshefte sammen med sitt personlige passord. Den siste gruppen brukere er dem som kobler seg opp mot basen via oppringt samband via televerket. De fleste profesjonelle brukere har et DATAPAK modem som er billig i bruk. Andre amatører, datafreaker og andre tilfeldig interesserte kan bruke et oppringt DATEL samband via televerkets vanlige telenett. NAVFs database har i tillegg den fordel at all bruk av basen er gratis for brukerne.

TVERRFAGLIG FORSKNING

NAVFs database inneholder prosjektinformasjon som spenner fra korsang til astrofysikk. Dette åpner muligheten for tverrfaglige søk. Særlig for forskere, studenter og bibliotek vil dette skape muligheter til å trekke fram ny informasjon basert på data fra fellesdatabasen. Det finnes nasjonale problem- og satsningsområder som det vil være av stor nytte å kunne sammenstille og evaluere. I denne forbindelse kan vi trekke fram et knippe områder som språk, kultur og kvinner, som er representert innen mange forskningsfelt. I alt 780 dokumenter angående språkforskning i Norge ble funnet i NAVFs database i løpet av noen få sekunder. Ville det i det hele tatt vært mulig å finne disse opplysningene på annen måte? En måtte i tilfelle brukt en rekke kataloger og lest hvert eneste ord i prosjektbeskrivelsene for å være sikker på å ha fått med alle relasjoner. I vår base om kvinneforskning ble det funnet 1939 dokumenter som nevner ordet kvinne - hva handler da de resterende 5-600 dokumentene om? I NAVFs base kan en åpne for informasjon fra alle faggrupper, de andre forskningsrådene og, på litt sikt, også fra universitetene. Et eksempel på dette er miljø, som en finner i 1380 dokumenter fra alle forskningsgrupper. Informasjoner av denne kategori er interessant i seg selv, men også sett i et overordnet perspektiv.

NAVF

TEKNOLOGISK KVALITET

Problemer med transmisjonskvaliteten eksisterer i første rekke ved søk via DATEL samband til andre land. Brukes DATAPAK eller universitetenes nett utenlands, så vil DATEL sambandet være fullt tilfredsstillende i Norge. Når det gjelder skjermkvaliteten, er fortsatt forbedringer å ønske, men en hovedregel er at skjermen konfigureres med sort tekst på hvit bakgrunn for optimal vennlighet mot øyets egen lysjustering.

DISTRIBUSJON AV FORSKNINGSRESULTATER

De fleste forskningsinstitusjoner produserer en oversikt over den forskning som pågår. Dette har vanligvis skjedd gjennom årsmeldinger eller som egen gjennomarbeidet katalog. Rådet for humanistisk forskning (RHF) har en egen dokumentasjonstjeneste for forskningsprosjekter som sammen med NAVFs informasjonstjeneste for forskningsprosjekter ligger ved NAVFs edb-senter for humanistisk forskning. Dokumentasjonstjenestens hovedoppgave er å dokumentere RHF-støttet forskning, men har som mål fortsatt å dokumentere øvrig humanistisk forskning i Norge. Tjenesten produserer årlig prosjektkataloger for RHF og spesialkataloger over enkelte av rådets forskningsprogrammer. Videre foretar den spesialkartlegginger. Tjenesten utfører søk i databasen gratis og sender utskrifter av ønskede opplysninger til interesserte.
Katalogene er gratis og kan fåes ved henvendelse til:

NAVF/RHF
Sandakerveien 99
0483 Oslo 4
tlf. (02) 15 70 12

eller

NAVFs edb-senter for humanistisk forskning
SIF-H
Postboks 53 Universitetet
5027 Bergen
tlf. (05) 21 29 58

NYE DISTRIBUSJONSKANALER

For å bedre tilgjengeligheten overfor enkelte grupper av brukere vil NAVFs informasjonstjeneste for forskningsprosjekter i 1991 sette i gang et prøveprosjekt for å distribuere prosjektdata ut til brukerne via standard disketter. Dette prosjektet vil være et pilotprosjekt innen informasjonsarbeidet for forskningsprosjekter i Europa. En har her tenkt å basere seg på enkle standardiserte programsystemer i kombinasjon med et utdrag av det komplette sett prosjektdata.

TENK FØRST - SPØR SIDEN

En viktig forutsetning for et vellykket resultat ved søk i databaser er at en har en noenlunde gjennomreflektert forestilling om hva en ønsker å se etter, tenker igjennom synonymer og at en kan sette opp klare avgrensninger mot uønsket informasjon. Dette er en konsekvens av at en har tilgang til et kraftig verktøy; graver en med spade kan en bøye unna når en treffer på en kabel, - med gravemaskin er det kjekt å vite hvor kablene går før en graver. Effektive hjelpemidler kan, for amatører og uprofesjonelle, virke som dyrt, tungt og uhåndterlig, men i arbeidet med å gjøre en komplisert verden mindre uoversiktlig er databasene nødvendige for videre utvikling.

Ivar J. Gubberud er førstekonsulent ved NAVFs informasjonstjeneste for forskningsprosjekter.