GLOSEBOK FOR DØVE

Olle Eriksen

HJELPEMIDDEL I NORSK FOR DØVE MED TEGNSPRÅK SOM FØRSTESPRÅK

Tospråklig døveundervisning fører til behov for utvikling av nytt undervisningsmateriell og nye hjelpemidler. Når man har tegnspråk som førstespråk og skal lære norsk som andrespråk, er det bl.a. praktisk med en ordbok som gir en oversettelse mellom de to språk. Spesielt gjelder dette for de elever som har nådd et visst språklig nivå i norsk. Man bør ha et minimum av kunnskap om språkets grammatikk, oppbygning og struktur for å kunne dra nytte av en ordbok. Tilgang til en ordbok gjør elevene i stand til å kunne arbeide mer selvstendig med språket. Dessuten er tegnspråkkunnskapene til de lærerne som driver norskundervisning for døve ofte mangelfulle.
Målet for vårt prosjekt har vært å lage et eksempel på en ordbok som virker slik at man kan "slå opp" et norsk ord og få en oversettelse til tegnspråk.
Det er vanskelig å feste levende tegnspråk til papir - det nærmeste man kommer er fotografier/tegninger av en person som utfører tegnet. Bevegelse kan til en viss grad formidles ved at man enten har flere bilder etter hverandre, eller ved at man angir bevegelsen med piler på bildet. Det finnes også skrift/notasjonssystem for tegnspråk, men disse krever at leseren kjenner kodesystemet, og egner seg derfor dårlig for
vårt formål. Det beste lagringsmedium for tegnspråk er levende film eller video. Vår "ordbok" er derfor basert på interaktiv video; man kan taste inn et norsk ord på en datamaskin, og få presentert tegnet for dette ordet på skjermen i levende video.
Ordlisten og søkeprogram lagres i datamaskinen, mens tegnspråkmaterialet lagres på videoplate (Laservision). Det er 36 minutter levende video på en plateside, og når tegnene tar fra 1 til 3 sekund, betyr det at vi får plass til ca. 1500 tegn på en plateside. Søketiden for å finne et tilfeldig tegn på platen blir ca. ett sekund.
Lagring av tegnspråkmaterialet i datamaskinen ble også vurdert, men med de kravene vi stilte til nyanser, detaljrikdom og bevegelse, kombinert med maskinenes lagringskapasitet, kunne ikke dette realiseres med dagens mikromaskiner. (Prosjektet startet i 1984 og teknologien ble valgt i 1985/86).
Det er kostbart å presse videoplater (ca. kr. 40.000 for en plateside), og når platen er ferdig kan man ikke gjøre forandringer på den. Til utprøving og simulering av programmet laget vi derfor et oppsett med videokassettspiller (VHS) som styres av en datamaskin. Videomaterialet kunne vi da produsere selv med eget utstyr, og det var enkelt å gjøre forandringer og lage nye versjoner underveis uten at det kostet stort. Vi kunne dermed skaffe oss verdifull erfaring før en kostbar plateproduksjon. Ulempen med videobånd er lang aksesstid (det tar tid å spole båndet frem og tilbake). Programmene for dette utstyret ble derfor laget med henblikk på å minimalisere ventetiden for eleven, og det ble produsert oversettelse av to norsktekster. Både ord/uttrykk og hele setninger samlet ble oversatt til tegnspråk, og tegnene ble spilt inn på båndet i samme rekkefølgen som ordene i teksten. Dersom eleven da følger teksten, og slår opp et ord en gang iblant, blir dermed ventetiden kortere enn hvis man risikerte å måtte spole fra den ene enden av båndet til den andre.
Det videobåndbaserte systemet var ferdig i desember 1987, og vi hadde da en systematisk utprøving med 30 av elevene på døveskolen. Det ble stilt kontrollspørsmål på tegnspråk fra norsktekstene med og uten tilgang til "ordboka", og resultatene viser at elevene hadde en klart bedre tekstforståelse når de fikk bruke dette hjelpemidlet. Som tidligere nevnt kan dette systemet gi oversettelse både på ord/uttrykk-nivå og på setnings-nivå. På grunn av begrenset spilletid på videoplaten ville det blitt plass til svært lite språkmateriale dersom man skulle tatt med oversettelse på setningsnivå også på videoplaten. Vi undersøkte derfor om det gav store utslag i tekstforståelse dersom elevene bare fikk oversettelse av ord/uttrykk. Dette ble gjort ved at elevene ble delt i to grupper der den ene gruppen ikke fikk tilgang til oversettelsen av hele setninger. Resultatene viser at det var liten forskjell mellom de to gruppene. (En hovedfagsoppgave skrevet av Brit Lund beskriver denne undersøkelsen nærmere). Vi konkluderte derfor med at det er forsvarlig å tilby et hjelpemiddel som bare gir oversettelse av enkeltord/uttrykk, noe som også er det vanlige i andre ordbøker.
Vi hadde midler til å lage én plateside, og den tidligere nevnte begrensning på ca. 1500 tegn pr. plateside gjør at en slik ordbok får et ganske begrenset omfang. Vi valgte boka "Eventyr fra 17 land" (en bok som vi mener egner seg godt for vår målgruppe) for å bestemme ordutvalget. Vår ordbok omfatter altså de aller fleste ord som forekommer i denne boka. Vi kunne selvsagt plukket ut ordene på mange andre måter, f.eks. ved å bruke frekvensordlista, men utprøvingen av videobåndsystemet viste klart at elevene aldri slo opp de ordene som kommer øverst i denne lista. Dette er hyppig forekommende ord som vanligvis er kjent for elevene, og de ville dermed hatt liten nytte av en slik ordbok.
Oversettelsesarbeidet mellom norsk og tegnspråk ble gjort av en gruppe på to døve og to hørende (hvorav en tolk og en døvelærer). For ord som har flere betydninger ble det bare tatt med de som forekommer i boka. Det er ofte tatt med flere tegn for ett oppslagsord, men plassmangel på plata gjorde at vi måtte redusere det opprinnelige materialet med ca. 30%. Dette har ført til et noe mindre mangfold enn man kunne ønske seg. (Kristi Bente Tjomsland har skrevet en rapport om oversettelsesarbeidet.)
Videoplaten ble ferdig sommeren 1989, og det ble laget et eget styreprogram for PC. Det er laget en demonstrasjonsvideo (VHS) som viser hvordan systemet virker.
Det er klart ønskelig å utvide vokabularet, og nærme seg målet som må være å lage en generell praktisk fungerende ordbok. Teknisk kan dette gjøres ved å presse flere plater. En datamaskin kan uten videre styre flere videoplatespillere, slik at det ikke blir nødvendig å skifte plate. Et fullt utbygd system blir imidlertid dyrt, og vi ønsker derfor også å se på mulighetene for å opprette en sentral tegndatabase som kan nås via telenettet med rimelige terminaler. Når man får innført billedtelefon som teletjeneste for døve, vil det være naturlig at denne kunne fungere som en slik terminal. Dessuten skjer det svært mye på feltet multimedia/digitalisering av video/optisk lagring for tiden. Denne utviklingen gjør at vi innen få år har helt andre muligheter for billig lagring av store informasjonsmengder. Vi vil da kunne lagre flere timer levende video på en PC, og dermed kunne lage tegnspråkordbøker med rimelig store tegnforråd. Det er viktig å arbeide med spørsmålet om hvordan disse tegnordbøkene skal "se ut" og bygges opp.
Utviklingsarbeid må også gjøres for å få ordboken til å virke "andre veien" - fra tegnspråk til norsk. Dette kan idag gjøres ved å velge/beskrive elementer av et tegn (håndform, artikulasjonssted osv.), evt. bruke et notasjonssystem for å beskrive tegnet, og kanskje på lengre sikt ved å benytte automatisk billedgjenkjenning.
Videoplaten er primært laget for døve, men den vil også kunne være til hjelp for hørende som ønsker å lære seg tegnspråk.

TEKNISK INFORMASJON

Det videobåndbaserte systemet består av en Panasonic VHS-spiller (AG 6200), et videogrensesnitt og en BBC datamaskin. Programmet til styring av videoplaten er utviklet på en SCANDIS 286. Programmet vil altså kunne brukes på alle IBM-kompatible maskiner (minimumskrav til internminne).
Programmet er skrevet i Turbo Pascal, og det er brukt et videokort fra Next Technology. Det er også laget en versjon som fungerer uten videokort (toskjermsløsning).
Videoplatespiller: Philips VP 405. Det arbeides med tilpasning til andre videokort og videoplatespillere.
Det er også planlagt en tilpasning til videoplatespiller med strekkodeleser. Man trenger da ikke datamaskin, men må slå opp ordene i et hefte. Bak ordet er det en strekkode, og lesepennen føres over denne strekkoden. Data overføres til videoplatespilleren, som spiller av tegnet.
Det vil også bli produsert et videobånd med alle tegnene, slik at man med en vanlig videospiller (f.eks. VHS) kan søke seg manuelt til riktig tegn.

FINANSIERING

Datasekretariatet har bevilget midler til prosjektet, og disse pengene har vesentlig gått til video/plate-produksjon. 7 personer - de fleste tilknyttet Døveskolen i Trondheim - har vært engasjert i prosjektet. Programmering av videoplateversjonen er foretatt ved TISIP og er betalt av Datasekretariatet.

Olle Eriksen er sivilingeniør ved Trondheim off. skole for døve.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av Olle Eriksens presentasjon i HD 2-88.