MEDIELABORATORIET VED NASJONALBIBLIOTEKAVDELINGA I RANA (NBR)


Karl Erik Andersen


Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana er en nykommer i norsk kulturliv. Dens funksjon er nært knyttet til utvidelsen av pliktavleveringsloven. NBR er stedet som i framtida skal ta vare på vårt samfunns kulturytringer, uavhengig av medium. Her skal de registreres, spres til universitetsbibliotekene, gjøres tilgjengelig og lagres for bruk av kommende slekter.
Institusjonen er spesiell i det at den har både en tradisjonell bibliotekfunksjon med hurtig voksende samlinger av bøker og annet trykt materiale, og høyteknologisk virksomhet som manifesterer seg gjennom bruk av datasystemer som BIBSYS og gjennom medielaboratoriets nåværende maskinpark og planer for framtida.
De to første oppgavene medielaboratoriet har tatt fatt på, er mikrofilming og fotobevaring.

MIKROFILMING AV AVISER

Mikrofilmseksjonen har siden januar 1990 vært i gang med løpende mikrofilming av de 220 norske aviser som kommer ut med frekvenser varierende fra to-tre utgaver pr. dag til en utgave i måneden. Avisene er bedt om å samle opp alle sine utgaver for en måned av gangen før de sender dem i flatpakke til NBR. (Det skal sendes en tilsvarende pakke til mottakssentralen ved NBR. Disse avisene vil bli oppbevart i fjellmagasinet under forhold som reduserer alle ytre påvirkninger til et minimum.)
For mikrofilmerne har pakkeløsningen to fordeler. For det første kommer avisene fram i bedre stand enn når de sendes daglig som enkelteksemplarer, og for det andre er de ikke lenger så brennaktuelle når de kommer hit, og risikerer derfor ikke å bli utlest av uvedkommende før de ligger på kamerabordet.
Vi har ikke lykkes ennå med å få alle avisutgiverne til å sende pakker, og det er fortsatt et tidkrevende arbeid å skaffe til veie eksemplarer til erstatning for slike som har dårlig trykk, er revne, eller mangler helt.

MIKROFILMTJENESTER

Den originale mikrofilmen vil bli lagt i NBRs fjellmagasin for å få tilnærmet evig liv, men først lages en arbeidskopi og et varierende antall kopier til andre bibliotek. Riksavisene har opptil 12 mikrofilmabonnenter, mens mikrofilmen av enkelte lokalaviser går bare til NBR og Universitetsbiblioteket i Oslo. Vi planlegger å markedsføre oss bedre overfor bibliotekene, så alle får greie på hva vi kan tilby. Fra flere hold er det kommet ønsker om at mikrofilmingen må utvides til å omfatte tidsskrifter, og de første prøvene er gjort på dette. Den mest effektive metoden ser ut til å være fotografering av enkeltsider med et rotasjonskamera og 16 mm film, som så settes inn i "jackets" (gjennomsiktige plastark i A5-format med fem innstikklommer for film) og dupliseres videre i form av mikrofiche. Hver mikrofiche kan for eksempel romme 65 sider, eventuelt mer ved kraftigere forminsking.
Stortingsproposisjon nr. 58 (1988-89), som på en måte er NBRs fødselsattest, forutsetter at mikrofilmarbeidet skal gi inntekter til institusjonen. Derfor er vi godt utstyrt til å ta på oss oppdrag. Vi kan mikrofilme dokumenter opp til A0-format på 35 og 16 mm film. På mikrofiche kan formatet være opptil A3, og dessuten kan vi filme datalister. Eksponerte filmer framkalles på eget utstyr, og vi kan raskt lage positive og negative kopier på sølvfilm.
Noe arbeid kan utføres så godt som gratis for kulturinstitusjoner, mens andre oppdrag kan utføres etter en mer kommersiell prising.

FOTOBEVARING

Fotoseksjonen har i dag 6 ansatte. Blant disse er en bibliotekar som står for registrering av fotosamlingene. De andre står for det fotografiske arbeidet. Avdelingens to hovedmål er å sikre fotografisk materiale for framtida og gjøre dette materialet tilgjengelig for publikum. En vil få dette til gjennom å konvertere prioriterte fotografiske samlinger til 70 mm film. Originalnegativene kan oppbevares i NBRs klimaarkiv dersom dette er ønskelig. Fra 70 mm filmen blir det laget en negativ arbeidskopi som bestiller kan bruke i sitt daglige arbeid. Dersom bestiller ønsker det, kan NBR også stå for produksjon av nye papirkopier.
Det første store oppdraget som skal takles, er Norsk Folkemuseums 90.000 bilder store samling etter Anders Beer Wilse. Han levde fra 1865 til 1949, og drev fra 1901 fotoforretning i Christiania, med en stor produksjon av landskaps- og portrettfotografier. Både på fotografier av kongefamilien og andre kjente mennesker har vi sett signaturen Wilse. Han reiste over hele Norge, og var den som først fotograferte det som nå er blitt klassiske postkort- og turistmotiver.

FOTOREGISTRERING

De fotosamlinger som behandles ved NBR blir også registrert i en database. Dette vil gjøre materialet mer tilgjengelig, og gi mulighet til større bruk av bildene i forskning og andre kultursammenhenger. Databasen vil bli et viktig redskap for eiere og brukere av samlingene. En bruker det fotoregistreringsverktøyet som NAVFs edb-senter for humanistisk forskning har utviklet i DataFlex i samarbeid med Sekretariatet for Fotoregistrering og Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer (NKKM). Dette verktøyet er i bruk ved flere av landets fotosamlinger. En kan tenke seg å knytte disse databasene sammen til en felles base over fotohistoriske samlinger i Norge.

SKANNING TIL OPTISK PLATE

Et viktig ledd i den teknologien som fotoseksjonen vil anvende, er optiske plater. En dupliseringsmaskin for 70 mm film er under bygging i Sverige. Denne vil ikke bare kunne lage nye filmduplikat av masterfilmen, men vil også være det første leddet i overføringen av bildene til digitalt format. Filmen vil passere et videokamera som leverer et signal av høy kvalitet videre til en digitaliseringsenhet. Denne består for tiden av en Macintosh IIfx utstyrt med en "frame grabber", som kan holde fast analoge enkeltbilder, digitalisere dem og sende dem til justering i et bildebehandlingsprogram. Det digitale bildet vil så sendes til foreløpig lagring på en oppdaterbar (erasable) optisk plate.
På dette området går utviklingen fort. Foruten stadig økende lagringskapasitet på oppdaterbare plater, har det nå også kommet platestasjoner som kan skrive til både oppdaterbar plate og WORM-plate, avhengig av hvilken type plate en setter inn i platestasjonen. (WORM = Write Once Read Many, dvs. platen kan bare fylles opp én gang, og det som er skrevet, kan ikke endres eller strykes.)
Når det gjelder sluttpresentasjonen av bildebasen, er den analoge videoplaten en sterk kandidat. Den har riktignok ennå ikke slått gjennom på forbrukermarkedet hos oss, men ved institusjoner som museer, bibliotek osv. er den absoluttt et alternativ. Brukt sammen vil videoplate og database åpne muligheter for en helt annen bruk enn tidligere. Bilder som før har ligget passive i skyggen av de mest kjente og mest brukte i samlinga, vil nå ha en større sjanse til å komme fram i lyset.

LØPENDE AVLEVERING AV KRINGKASTA MATERIALE

En ny og viktig side ved pliktavleveringsloven som ble gjort gjeldende fra 1. juli 1990, er utvidelsen av loven til å omfatte mediene lyd, bilde, foto, film og data. For medielaboratoriet vil dette først merkes i form av dokumentasjonsopptak av alle NRKs sendinger, P1, P2, distriktssendinger, utenlandssendinga, fjernsyn og distriktsfjernsyn. Tekst-TV må heller ikke glemmes.
For radiosendingenes vedkommende er NRK og NBR blitt enige om at opptakene skal avleveres på DAT-kassetter. Den digitale formen som lyden her er på, vil gjøre det mulig å kopiere uten kvalitetstap. To former for kopiering vil bli aktuelt. Den første er kopiering til utlån, eventuelt salg. En slik ordning vil ikke kunne settes i gang før en har gjort de nødvendige avtaler om opphavsrett. Dessuten bør en ha samlinger av en viss størrelse før en tilbyr lån av radioopptak. Den andre grunnen til å kopiere, er for å overføre opptaket til nytt opptaksmedium før det første mediet svekkes. Selv om kvaliteten på det digitale opptaket er førsteklasses, er det fortsatt et bånd med magnetisert belegg vi har med å gjøre. Dette er dessverre ikke evigvarende. Ihvertfall er vi nødt til å frykte det verste inntil det motsatte er bevist. Inntil det praktisk talt fullkomne medium dukker opp, må vi altså regne med stadige runder med omkopiering av materialet.
Det som over er sagt om radioopptak, gjelder også fjernsyn. En forskjell er at digitale opptak ennå ligger 4-5 år fram i tida. Som midlertidig løsning er valgt S-VHS kassetter. Første generasjon opptak vil være svært godt, men kopier i andre og tredje generasjon vil fjerne seg fra sendekvalitet. Vi regner dette som en midlertidig løsning, som i det minste vil sikre dokumentasjon av sendingene. Målet er at de avleverte opptakene skal være av slik kvalitet at de eller deres avløsermedier kan danne grunnlag for historiske reprisesendinger i all framtid.

NORSK RADIO OG FJERNSYN UTENFOR NRK

Andre norske radio- og fjernsynskanaler i form av nærradio, lokalfjernsyn, satelitt- og kabelformidla kanaler vil etter hvert også bli pålagt en viss avleveringsplikt. Det vil bli nødvendig å komme til enighet om kriterier for å velge i den store mengden av sendetid som disse, og særlig nærradioene, står for. Inntil NBR kommer med "særskilt anmodning" om avlevering fra disse kringkasterne, bør de følge med i hvilke tekniske løsninger som blir avtalt med NRK, og være forberedt på at tilsvarende krav vil bli satt til deres avlevering.

LYD- OG VIDEOARKIVER I NRK OG ANDRE STEDER

Etter at NBRs arbeid med det pliktavleverte radio- og fjernsynsmaterialet er kommet i gjenge, vil spørsmålet melde seg om hva som skal gjøres med det lyd- og bildemateriale som allerede finnes fra dette hundreåret. Det vil være naturlig å komme fram til en løsning hvor dette materialet tas under den samme behandling som det nyproduserte. Dermed vil en kunne få et samlet nasjonalt arkiv for lyd og bilde.
Med i dette bildet teller også at film- og videoproduksjoner etter loven skal avleveres i to eksemplarer til Norsk Filminstitutt. Det ene av disse skal videresendes til NBR for lagring i sikringsmagasinet som er under bygging i fjellsida bak biblioteket. Tilsvarende vil Universitetsbiblioteket i Oslo oversende ett eksemplar av alle lydfestinger de mottar (LP, MC, CD osv.).
Hvis Regjeringen får sin vilje gjennom i Stortinget, vil det også bli opprettet et ikke-kommersielt konserveringslaboratorium ved NBR for å bevare historisk filmmateriale.

ANDRE OPPGAVER INNEN MEDIEBEVARING

Medielaboratoriet ved NBR har i året som har gått siden starten vært en spennende arbeidsplass. Utfordringene vil også i tida framover stå i kø. Informasjonssamfunnet trenger en plass som Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana, et senter som kan oppfylle det som er vårt mål: Å være nasjonens hukommelse.

Karl Erik Andersen er planlegger ved Medielaboratoriet, Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana.