UTPRØVING AV PEDAGOGISK PROGRANVARE

UTPRØVING AV PEDAGOGISK PROGRANVARE

Erik Olsen

I en periode som strekker seg over hele skoleåret 1989/90 er følgende dataprogram under utprøving i klasse Bil1A (bilmekaniker Videregående kurs I):

      Question Mark
      Question Mark Computing
      12 Heath Villas
      Vale of Health
      London NW3
      England

Forfatter er John Kleeman. Prisen for såkalt enbrukerlisens: £98. I prisen er inkludert en særdeles omfattende brukerhåndbok på over 100 sider, med feilsøkingsindeks og alle mulige pedagogiske hentydninger. Boka er god å ha selv om programmets hjelpefil omfatter mye av det samme som står i boka.

Arbeidsspråk er engelsk.

BRUKSOMRÅDE

1STEProgrammet fungerer som et verktøy for opplæring i yrkesrettet fremmedspråk (teknisk engelsk) og brukes både i ordinær undervisning og ved prøver.

Undervisningen foregår i spesialrom for edb hvor man kan kombinere arbeid foran skjerm med vanlig individuell aktivitet.

Det legges opp til en stadig vekselvirkning mellom lærebok/arbeidsbok og bruk av programmet på maskin. Lærebokas arbeidsstoff tilpasses programmet og læreren legger inn i harddisk de øvinger og prøveoppgaver som ønskes. Elevene gir løpende kritikk av de oppgavene som legges inn slik at læreren kan forbedre dem underveis. Eventuelle feil lukes også ut på denne måten.

Programmet krever få eller ingen edb-kunnskaper for å kunne brukes, selv om dette absolutt er en fordel.

BESKRIVELSE AV PROGRAMMET

QUESTION MARK er et program som kan lage, gi, analysere og evaluere objektive prøver og øvinger på IBM-kompatible maskiner.

Det fungerer egentlig som en oppgavegenerator der spørsmål om et hvilket som helt emne legges inn i ei forfatterfil. Disse spørsmålene besvares så på ei elevfil og programmet analyserer og evaluerer svarene.

Man kan også legge inn en tidsfrist for hvor lang tid hver øving skal vare, og programmet registrerer automatisk tidspunkt for når oppgaven gjøres og hvor lang tid den tar. Den registrerer også hvor mange forsøk eleven eventuelt har gjort på hvert spørsmål, og regner ut prosent rette svar. Denne lista med finurlige finesser kan gjøres lengre, men det er svært mange forskjellige måter å lage prøvene på.

Det er til sammen 8 oppgavetyper, og det er mulig å bestemme rammen for hvordan programmet skal arbeide med svarene:

elevene får vite svaret fortløpende

elevene får vite svarene etter hver hele oppgave

elevene får ikke vite svarene i det hele tatt (prøvevarianten)

Når svarene er lagt inn, lagres de automatisk som ei svarfil med oppgavens fornavn (maks. 8 tegn) og med etternavnet ANS etter punktum.

Dette gjør dem lettere å kjenne igjen, og hver elev får dessuten egne brukerinitialer i nettverket. Til sammen gir dette læreren enkel tilgang til hver enkelt besvarelse som kan fortløpende betraktes og analyseres straks eleven er ferdig med øvingen eller prøveoppgaven. Egen utskriftsmeny gir lett utskrift av hele eller deler av oppgaven. Rapporten, som denne funksjonen kalles, er fin å sende med elevene hjem eller å bruke til etterarbeid.

Oppgaven kan også sendes ut på skriver og kopieres til elevene som tradisjonell skriftlig materiale.

KOMMENTARER TIL OPPGAVETYPENE

De 8 oppgavetypene er som følger:

- FLERVALGSOPPGAVER (multiple choice)

Det kan gis opptil 6 forskjellige svar å velge blant. Ett eller flere svar kan være riktig og det kan ha opptil 56 tegn. Programmet kan stokke svarene for hver gang oppgaven løses, eller svarene kan stå i samme rekkefølge hver gang. Svarene kan være av type ja/nei, riktig/galt og rangering. Sistnevnte har valgene svært uenig, uenig, likegyldig, enig og svært enig. Det kan gis opptil 6 forskjellige svar å velge blant. Ett eller flere svar kan være riktig og det kan ha opptil 56 tegn. Programmet kan stokke svarene for hver gang oppgaven løses, eller svarene kan stå i samme rekkefølge hver gang. Svarene kan være av type ja/nei, riktig/galt og rangering. Sistnevnte har valgene svært uenig, uenig, likegyldig, enig og svært enig.

- NUMERISKE OPPGAVER

Oppgavene kan bestå i å spørre etter f.eks. historiske årstall eller folketall. I programmet kan det legges inn toleransegrenser og variabel evaluering etter hvor nært fasit svaret er.

- UTFYLLINGSOPPGAVE (fill inn blanks, cloze test)

Teksten skrives inn av lærer og hullene defineres med tankestreker. Dette er ikke så heldig, da elevene kan telle seg fram til rett ord. Det kan ikke brukes mer enn ett hull i hver setning, og dette er klart uheldig. Det kan imidlertid defineres opptil 6 riktige svar (f.eks. synonymer).

- GLOSEOPPGAVER

Riktig svar defineres som ett ord eller ett uttrykk forbundet med -, + eller andre tegn, opptil 20 pr. oppgave. Eksempel på riktig svar kan være "x+y+z" eller "Stoke-on-Trent". Opptil 6 rette svar kan defineres og elevene får riktig hvis ett av dem er svart. Her er også en funksjon for stavefeil med halve poeng som jeg ikke har prøvd.

- FRIFORMAT

Det er denne oppgavetypen som er programmets flaggskip. Dersom man legger litt arbeid i svardefinisjonene her, kan man nesten illudere kunstig intelligens. Programmet kan mates med logiske varianter ved hjelp av OG, ELLER og IKKE kombinert med parenteser. Det vil dermed kunne akseptere de svar som på et eller annet vis tilfredsstiller de innlagte definisjoner. Jeg bruker denne varianten ved definisjonsoppgaver og legger inn alle tenkelige formuleringsmåter. Elevene kan gi meg verdifull hjelp her. Ved hjelp av * eller ? i definisjonene kan f.eks. grammatiske endelser og bestemt/ubestemt artikkel aksepteres. Her er en masse muligheter som hele tida kan endres og tilpasses slik at elevene får følelsen av at programmet "tenker". Når de i tillegg kan påvirke "tankegangen" ved å si ifra til læreren at et logisk riktig svar ikke blir akseptert av programmet, er dette ekstra inspirerende. Typiske "comprehension questions" er fine å legge inn her. Et eksempel: Elevene har lest om hvordan bilprodusentene arbeider for å få karosseriene mer kollisjonssikre. I teksten står det blant annet –"Many of the big car manufacturers have designed Experimental Safety Vehicles (ESVs) to try out and develop safety features ... As a result cars of today are much safer than those of only a few years ago." (Bill Dannatt, Fagengelsk, bilfag s. 32). Etterpå i samme bok spør oppgave A om følgende: "What is the purpose of an experimental safety vehicle?" (op.cit. s. 34). Definisjonene man legger inn som riktig svar resulterer i at elevsvar av flere slag blir registrert som riktig, f.eks. "--to get safer cars" eller "we can buy and drive more safely now than before" osv. Problemet ligger i å få til samsvar mellom det riktige idealsvaret og de definisjonene som du legger. Dette er litt vanskelig i starten, men med litt prøving og feiling går det bra etter hvert. Funksjonstast F5 er her til hjelp for å "prøve ut" svaret. Programmet kommer med ei melding under statuslinja nederst på skjermen og sier ifra at det er noe galt i definisjonen, f.eks. at et anførselstegn mangler eller at en parentes er glemt. Man kan holde på til man får det til. Det er ikke snakk om programmering, men om logisk definering innenfor anførselstegn og parenteser. Håndboka gir god hjelp her. En annen måte å bruke friformat-teknikken på er å kombinere lærebokas billedmateriale med definisjonsoppgaver. Elevene bruker foto eller skisser fra boka som utgangspunkt for å beskrive f.eks. konkrete operasjoner eller prosesser som er illustrert.

- RANGERINGSOPPGAVER

Eleven skal plassere 2-6 oppgaver i riktig rekkefølge. Dette likner på flervalgsoppgaver, men er mer begrenset og hvert svar kan bare ha maks. 40 tegn. Her er flere muligheter for detaljstyring som jeg ikke tar med her. Et eksempel på bruk her kan være meningsmålinger

- UTVALGSOPPGAVER (multiple select, multiple response)

Denne typen er nesten lik flervalgsoppgavene. Forskjellen ligger i at du kan ha opptil 12 svar å velge blant, men til gjengjeld kan svarene bare være på maks. 20 tegn. Man kan legge inn et sinnrikt poengsystem hvis man vil, med positive og negative poeng for gode eller dårlige svar, dessuten kan noen svar få høyere poengsum enn andre. Håndboka gir god innføring her, og den kan med hell brukes for å eksperimentere med programmet. Her er det bare plassen i programmet og lærerens tid og interesser som begrenser.

KONKLUSJON

Programmet QUESTION MARK fungerer etter hensikten og så langt synes både lærer og elev at det er et brukbart og spennende verktøy i fremmedspråkopplæringa.

Erik Olsen er lektor i samfunnsfag, fransk og engelsk ved Nordreisa videregående skole i Troms.

	-	FLERVALGSOPPGAVER (multiple choice)
		Det kan gis opptil 6 forskjellige svar å velge blant. Ett eller flere svar kan være riktig og det kan ha opptil 56 tegn. Programmet kan stokke svarene for hver gang oppgaven løses, eller svarene kan stå i samme rekkefølge hver gang. Svarene kan være av type ja/nei, riktig/galt og rangering. Sistnevnte har valgene svært uenig, uenig, likegyldig, enig og svært enig. Det kan gis opptil 6 forskjellige svar å velge blant. Ett eller flere svar kan være riktig og det kan ha opptil 56 tegn. Programmet kan stokke svarene for hver gang oppgaven løses, eller svarene kan stå i samme rekkefølge hver gang. Svarene kan være av type ja/nei, riktig/galt og rangering. Sistnevnte har valgene svært uenig, uenig, likegyldig, enig og svært enig.

	-	NUMERISKE OPPGAVER
		Oppgavene kan bestå i å spørre etter f.eks. historiske årstall eller folketall. I programmet kan det legges inn toleransegrenser og variabel evaluering etter hvor nært fasit svaret er.

	-	UTFYLLINGSOPPGAVE (fill inn blanks, cloze test)
		Teksten skrives inn av lærer og hullene defineres med tankestreker. Dette er ikke så heldig, da elevene kan telle seg fram til rett ord. Det kan ikke brukes mer enn ett hull i hver setning, og dette er klart uheldig. Det kan imidlertid defineres opptil 6 riktige svar (f.eks. synonymer).

	-	GLOSEOPPGAVER
		Riktig svar defineres som ett ord eller ett uttrykk forbundet med -, + eller andre tegn, opptil 20 pr. oppgave. Eksempel på riktig svar kan være "x+y+z" eller "Stoke-on-Trent". Opptil 6 rette svar kan defineres og elevene får riktig hvis ett av dem er svart. Her er også en funksjon for stavefeil med halve poeng som jeg ikke har prøvd.

	-	FRIFORMAT
		Det er denne oppgavetypen som er programmets flaggskip. Dersom man legger litt arbeid i svardefinisjonene her, kan man nesten illudere kunstig intelligens. Programmet kan mates med logiske varianter ved hjelp av OG, ELLER og IKKE kombinert med parenteser. Det vil dermed kunne akseptere de svar som på et eller annet vis tilfredsstiller de innlagte definisjoner. Jeg bruker denne varianten ved definisjonsoppgaver og legger inn alle tenkelige formuleringsmåter. Elevene kan gi meg verdifull hjelp her. Ved hjelp av * eller ? i definisjonene kan f.eks. grammatiske endelser og bestemt/ubestemt artikkel aksepteres. Her er en masse muligheter som hele tida kan endres og tilpasses slik at elevene får følelsen av at programmet "tenker". Når de i tillegg kan påvirke "tankegangen" ved å si ifra til læreren at et logisk riktig svar ikke blir akseptert av programmet, er dette ekstra inspirerende. Typiske "comprehension questions" er fine å legge inn her. Et eksempel: Elevene har lest om hvordan bilprodusentene arbeider for å få karosseriene mer kollisjonssikre. I teksten står det blant annet –"Many of the big car manufacturers have designed Experimental Safety Vehicles (ESVs) to try out and develop safety features ... As a result cars of today are much safer than those of only a few years ago." (Bill Dannatt, Fagengelsk, bilfag s. 32). Etterpå i samme bok spør oppgave A om følgende: "What is the purpose of an experimental safety vehicle?" (op.cit. s. 34). Definisjonene man legger inn som riktig svar resulterer i at elevsvar av flere slag blir registrert som riktig, f.eks. "--to get safer cars" eller "we can buy and drive more safely now than before" osv. Problemet ligger i å få til samsvar mellom det riktige idealsvaret og de definisjonene som du legger. Dette er litt vanskelig i starten, men med litt prøving og feiling går det bra etter hvert. Funksjonstast F5 er her til hjelp for å "prøve ut" svaret. Programmet kommer med ei melding under statuslinja nederst på skjermen og sier ifra at det er noe galt i definisjonen, f.eks. at et anførselstegn mangler eller at en parentes er glemt. Man kan holde på til man får det til. Det er ikke snakk om programmering, men om logisk definering innenfor anførselstegn og parenteser. Håndboka gir god hjelp her. En annen måte å bruke friformat-teknikken på er å kombinere lærebokas billedmateriale med definisjonsoppgaver. Elevene bruker foto eller skisser fra boka som utgangspunkt for å beskrive f.eks. konkrete operasjoner eller prosesser som er illustrert.

	-	RANGERINGSOPPGAVER
		Eleven skal plassere 2-6 oppgaver i riktig rekkefølge. Dette likner på flervalgsoppgaver, men er mer begrenset og hvert svar kan bare ha maks. 40 tegn. Her er flere muligheter for detaljstyring som jeg ikke tar med her. Et eksempel på bruk her kan være meningsmålinger

	-	UTVALGSOPPGAVER (multiple select, multiple response)
		Denne typen er nesten lik flervalgsoppgavene. Forskjellen ligger i at du kan ha opptil 12 svar å velge blant, men til gjengjeld kan svarene bare være på maks. 20 tegn. Man kan legge inn et sinnrikt poengsystem hvis man vil, med positive og negative poeng for gode eller dårlige svar, dessuten kan noen svar få høyere poengsum enn andre. Håndboka gir god innføring her, og den kan med hell brukes for å eksperimentere med programmet. Her er det bare plassen i programmet og lærerens tid og interesser som begrenser.