I samarbeid med Rogaland Biblioteklag arrangerte prosjektet Optiske medier i Rogaland (OMIR) en konferanse om optiske medier og multimedia på Sola 14.-15. juni 1989. Formålet med konferansen var å presentere de forskjellige typer optiske medier og hvordan de brukes både i Norge og andre land innen skoleverket, bedriftsopplæring, informasjonsvirksomhet og bibliotek. Det ble holdt 10 foredrag og 25 workshops/demonstrasjoner for over 100 deltakere fra både privat og offentlig virksomhet.
I det følgende gir vi som deltok fra NAVFs edb-senter for humanistisk forskning en rapport fra de fleste foredragene og demonstrasjonene.
Dan Dyrli Daatland, høgskolelektor ved Stavanger Lærerhøgskole og primus motor i OMIR-prosjektet, ga en oversikt over anvendelser av optiske medier i Norge. En god del av disse ble presentert på konferansen.
Daatland påpekte at det er ingen offisiell norsk politikk på feltet. Han etterlyste en samordning av de ulike aktivitetene og en plan for videre arbeid. På ønskelisten står både et miljø som kan virke koordinerende og fungere som et informasjonssenter, og en offentlig "pengebinge" for finansiering av tiltak.
I.K. Nerheim ga en orientering om OMIR (se fyldig omtale i HD 3-89.) Formålet med prosjektet er å bringe ut informasjon om hva optisk informasjonsteknologi er, og å gjøre oss til informerte brukere. Videoplatene Domesday, Countryside, Ecodisc, Ordførerplaten og The Aussie Barbie (se nærmere omtale av de tre siste nedenfor) var demonstrert ved forskjellige anledninger. Diverse biblioteker hadde vist sin interesse for CD-ROM.
Peter Looms fra Danmarks Radio var en flittig benyttet foredragsholder under seminaret. I sitt første plenumsforedrag presenterte han noen internasjonale multimediaprosjekter. Han startet med situasjonen i Danmark hvor det allerede har vært arbeidet med videoplater (LaserVision) i mer enn 4 år. Det var språklærerne som var først ute. Ifølge en oversikt fra CPI (Dansk Center for Pædagogik og Informatik) fantes det pr. juni 1989 60-70 videoplateprosjekter. Videoplatene brukes som ressursplater, dvs. lærerne inkorporerer dem i sin vanlige pedagogiske praksis. Bl.a. har Domesday-platene vært benyttet (se HD 3-87). Det har vist seg at lærerne trenger adskillige innføringstimer for å kunne bruke opplegget. Noen lærere lager undervisningsforløp og demonstrerer dem deretter for andre. Det er etterhvert utarbeidet endel instrukshefter for bruk av opplegget.
Siulleq skal bli en database om kultur og folk på Grønland. Systemkonfigurasjonen er CD-ROM, Mac og LaserVision. Opplegget skal brukes av elever, lærere, bibliotekarer og museumsfolk. En enkel versjon med CD-ROM og strekkoder skal være ferdig i mai 1990.
Det nordiske opplegget Norden idag (Norden 90) kom for alvor i gang i september 1988. Det skal utarbeides video og data fra tre byer i hvert av landene Norge, Sverige og Danmark. Denne bilde-/tekstbasen skal gi et representativt bilde av landet og brukes som samfunnsvitenskapelig informasjon i skole og innen andre sektorer.
Under ECCE (European Citizens' Computer-Aided Education Project) er det planer om et felleseuropeisk opplegg à la Domesday.
Spania samarbeider med Portugal, Italia og latin-amerikanske land om Quinientos años despues (500 år senere). Opplegget skal være ferdig til 1992, 500-årsjubileet for Columbus' oppdagelse av Amerika. Utviklingen av systemet vil komme på et beløp tilsvarende 40 millioner danske kroner. Det skal utarbeides versjoner på 4 språk: portugisisk, spansk, italiensk og engelsk. Prosjektet har allerede fått 27 millioner kr og er kommet godt igang.
Numbers 2000 er en israelsk produksjon om jødedommens røtter. Israel, Canada og Danmark skal være aktører i et prøveprosjekt. Pengene skal fremskaffes fra mosaiske trossamfunn verden over. Opplegget tenkes ferdig innen 1991.
Jean Tallon er en fransk-kanadisk produksjon som skal koste 100-160 millioner kroner. Tallon var den første kanadier som gjennomførte en demografisk undersøkelse. Opplegget minner om Domesday. Produsentene er interessert i å bruke CD-XA (Compact Disc Extended Architecture, se nedenfor) istedenfor LaserVision.
På New Zealand arbeides det med Heritage New Zealand – Nga Ohaki Aotearoa. I første omgang har man tenkt å kjøre rundt hele New Zealand med en stor lastebil for å vise en simulert versjon av opplegget og høre folks reaksjoner. Prosjektet kom igang i mars 1989 da det ble innvilget ca. 20 millioner kroner. Noe av ideen bak opplegget er å belyse to perspektiver på samme sak, nemlig sett fra både de engelskspråklige hvite og fra maorienes side.
I Portugal er man i gang med Projeito Minerva. Dette kan minne om LaserAtlas (se nedenfor). I tillegg er det lagt opp som et eventyrspill. Opplegget er beregnet på barn fra 8-12 år, for å skape interesse for regionen. En UFO lander et eller annet sted og barna skal prøve å bestemme stedet ut i fra all mulig informasjon de kan innhente.
Looms viste oss også endel muligheter i Ecodisc, som er laget av BBC. Brukeren skal være forvalter av et naturreservat, hvor det er rundt 30 forskjellige dyre- og plantearter. Videoen viser en helikoptertur over reservatet. Det er et spesielt interessant område hvor bl.a. fuglekikkere, sportsfiskere og turister har vært ivrige besøkende. Som bruker kan du skaffe deg alle mulige opplysninger om reservatet. Disse gis som tekst, stillbilder eller korte videosekvenser. Det er til og med mulighet for å skifte årstid. Du kan få oversikt over hvordan dyr har beveget seg rundt på området ved å feste en radiosender på halsen deres. Når du selv får lyst til å gripe mer aktivt inn, blir du ved hjelp av korte videoer introdusert for en handlingsplan for området. Du får se brev fra interesseorganisasjoner og kan lytte til telefonbeskjeder. Etter at du har tatt visse beslutninger, får du filmede reaksjoner på dine valg. Valgmulighetene er imidlertid ikke så mange som på BBCs nyeste plate The Countryside.
Looms mener at det etter hvert har utkrystallisert seg et viktig utdannelsespolitisk budskap: At man skal produsere åpne systemer som danner grunnlag for forskjellige forløp. Oppleggene skal inneholde simuleringer som går på tvers av faggrenser, slik at man kan ha brukere fra mange disipliner og en høy utnyttelsesgrad.
Peter Looms ga også et oversyn over de ulike typer optiske medier. Her skal bare nevnes noen av de mindre kjente typene:
LV-ROM (LaserVision-ROM) er en videreutvikling av LaserVision-platene (de "vanlige" videoplatene) som Philips lanserte i forbindelse med det kjente Domesday-prosjektet. Teknologien er også brukt for BBCs EcoDisc- og Countryside-plater. LV-ROM har plass til 324 Mb digitale data pr. side. Ifølge Looms har ikke denne teknologien slått an p.g.a. den høye prisen.
CD-V (Compact Disc-Video) er en videoplate under utvikling som er beregnet for bl.a. musikk og spillefilmer. Teknologien er egentlig den samme som LaserVision, bare med digital lyd.
CD-I er en standard utarbeidet for å kombinere tekst, lyd og fargebilder, samt levende video i en fjerdedel av skjermen. Denne standarden er en spesifikasjon for et forbrukerprodukt som skal kunne spilles på en spesiell CD-I-spiller med sin egen innebygde datamaskin. Verken plate eller spillere foreligger ennå. Ifølge Looms er teknologien aktuell for det spanske prosjektet "Quinientos años despues" (se ovenfor).
CD-ROM-XA (XA = eXtended Architecture) er en standard som kombinerer lyd med CD-ROM-standarden. Den er datamaskinbasert og blir dermed et alternativ til den forbrukermarkedsorienterte CD-I-standarden (video er imidlertid ikke inkorporert). Standarden er ennå ikke brukt i noen produkter.
DVI (Digital Video Interactive) er (grovt karakterisert) en standard for opptil 70 minutter levende video i full skjermstørrelse, lyd og alfanumeriske data. Standarden er utviklet med CD-ROM som basisteknologi for lagring. For å lagre såpass mye levende video komprimeres bildene, som så dekomprimeres for visning. Det er annonsert at DVI skal lanseres som ferdig produkt (et kretskort som settes inn i en IBM-kompatibel PD) i begynnelsen av 1990. Ifølge Looms har DVI bedre sjanser som produkt enn CD-I.
(Takk til Finn Olav Karlsen for ytterligere opplysninger. K.N.).
Peter Looms viste også en digital versjon av Ecodisc. Den ble laget på 10 uker av BBC. Siden det er en CD-ROM er det ikke bruk av levende video, bare stillbilder. I Odense er det i gang skoleforsøk både med denne CD-ROM og med videoplaten. På CD-ROM-platen er det tekst og tale på 9 språk.
Vi fikk også se CHRONOS – Apple European CD-ROM. Platen inneholder avisartikler fra to måneder i 1987 på forskjellige språk.
Svein Ørstenvik fra Consult & Supply Bureau i Oslo fortalte i en workshop om et program han hadde laget for å legge inn nye data på PC, slik at CD-ROM blir oppdatert. Det er også mulig å hente tekst fra platen og bruke den i eksisterende programvare, f.eks. i WordPerfect.
Det har vært et voldsomt oppsving i antall produksjoner: I 1987 var det 32 titler i Europa. Innen utløpet av 1989 vil det bare i Italia være installert 40.000 CD-ROM-stasjoner, dvs. ca. 1/3 av alle slike installert i Europa.
Firmaet hans har et samarbeid med Den Norske Legeforening, de har utgitt Felleskatalogen og en indeks over tidsskrifter på CD-ROM. (Narvesen utgir for øvrig en papiroversikt over CD-ROM-titler som finnes på markedet.)
Angående produksjon av CD-ROM opplyste Ørstenvik at når informasjonsinnsamlingen foreligger på magnetisk bånd, kan en prøveproduksjon lages på 1 måned. Produksjon av en master vil ligge på 2-300.000 kr for utvikling av data/programvare. Deretter vil prisen pr. kopi være på 60-70 kr. Selve programmet kan også legges inn på platen.
En ekstern CD-ROM arbeidsstasjon koster rundt 9000 kr, intern 8000. Det er mulig å koble flere CD-ROM sammen.
Det er også mulig for flere å gå sammen om en plate. Oppdatering kan skje via PC, f.eks. med en ny diskett hver måned.
Huddinge folkebibliotek er et av de svenske forsøksbibliotekene som for tiden prøver ut et katalogsystem på CD-ROM. Prosjektet foregår i regi av Bibliotekstjänst AB. K. Granberg ga en orientering om CD-Kat, som innholdsmessig består av bibliografiske poster hentet fra katalogene til de deltakende bibliotekene. I utgaven som Granberg viste kan brukerne – både bibliotekarer og publikum – søke på klassifiseringsnummer samt ord i tittel eller undertittel. I en ny utgave, som skulle være klar i september, er også emnesøking mulig.
I testversjonen er hver bibliografisk post lagret én gang på platen med henvisning til de bibliotekene hvor boken fins. Granberg mente at i en endelig versjon bør brukerne få automatisk tilgang til bokbestanden på hvert enkelt bibliotek. Det bør også være mulig å begrense søk til én filial.
Oppdaterte CD-ROM'er produseres hver tredje måned, med tilvekstplater innimellom. Bibliotekarene er ikke særlig begeistret for tilvekstplatene, som de mener gjør bruken av systemet altfor komplisert. Etter deres oppfatning bør det være unødvendig å måtte skifte plate.
Kortkataloger er avskaffet på de medvirkende bibliotekene – informasjon om bestanden er kun tilgjengelig på mikrokort, et lite populært medium p.g.a. vanskelig betjening. Den nye CD-ROM-katalogen skal erstatte mikrokortsystemet. Foreløpig bruker bibliotekarene CD-ROM'en i kombinasjon med mikrokortene.
CD-ROM-spillere er satt ut i alle avdelinger av Huddinge folkebibliotek til utprøving blant publikum. Undersøkelser viser at få har problemer med å bruke spillerne, og mange får gode søk. Noen låntakere ønsker å få informasjon om hvorvidt en bestemt bok er utlånt, og hvilken hylle den evt. står i.
De yngre låntakerne har overhodet ikke problemer med å bruke systemet. Skoleelever oppsøker faktisk biblioteket bare for å "leke seg" med spillerne. Noen har t.o.m. klart å komme seg inn i operativsystemet, men uten å gjøre alvorlig skade.
Medarbeidere ved andre bibliotek som ikke deltar i forsøket, kommer ofte på besøk for å få demonstrasjoner. Systemet er også gjenstand for stor interesse blant politikere.
Produksjon av CD-ROM er ikke dyrere enn mikrokort, hevdet Granberg. Den nødvendige utstyrskonfigurasjonen er riktignok mer kostbar enn mikrokort-lesere, men på vegne av bibliotekene har Bibliotekstjänst inngått en avtale med Philips som gir en pris på 12.500 SEK pr. anlegg. I tillegg må det betales en lisens for søkesystemet (CD-Answer) for hver arbeidsstasjon. Lisensen koster £90 pluss en avgift for systemoppdatering.
En regner med at bruk av CD-Kat vil føre til mindre behov for Bibliotekstjänsts sentrale bibliografiske database. De to systemene vil utfylle hverandre, i og med at hvert CD-ROM-anlegg vil være koblet opp til den sentrale basen. Dette betyr at det vil være mulig å gå rett inn i hovedkatalogen fra CD-ROM'en.
Både Peter Looms og Aske Dam, IMA Norway, snakket en god del om fordelene ved å bruke strekkodeleser istedenfor PC. Endel utprøving av interaktiv video i Danmark foregår ved hjelp av strekkodeleser. Det er mulig å få alle komponentene til et slikt opplegg til en pris av 9.000-16.000 dkr. (Noe tilsvarende skal for øvrig prøves ut i Rogaland med midler fra Rådet for videregående opplæring.) Strekkodene lages nå ved hjelp av et Mac-program og tas så inn i et vanlig tekstbehandlingsprogram (se OLUFF 2-89).
Dette utstyret ble brukt til en miljøvideoplate, i et samarbeidsprosjekt mellom 14 skoler, hvor lærere og elever på media-/miljølinjer deltok. Elevene selv redigerte videoen. Selv om utstyret ble rimelig, ble selve produksjonen av platen meget dyrere enn beregnet. Et profesjonelt firma kunne ha laget den for dem til samme pris. Et problem de hadde stått overfor var hva som måtte gjøres for å unngå at bildet skjelver når det fryses. Man har muligheter allerede i produksjonen av "master" til en teknikk som heter "field doubling". Imidlertid blir levende film litt hakkete med field doubling.
I et annet plenumsforedrag gikk Looms nærmere inn på et par IV-opplegg som brukes i undervisning i Danmark. Han viste oss eksempler på hvordan man kan bruke en strekkodeleser i klasseromsundervisning. Materialet vi fikk se var Encuentros, utarbeidet for spanskundervisning av Eva Dam Jensen og Thora Vinther fra Romansk Institut ved Københavns Universitet.
Blant videoplatene som har vært i bruk, er Ecodisc og North Polar Expedition. Denne siste er laget til gruppeundervisning for å fremme sosiale ferdigheter. Det er en engelsk produksjon med film fra Nord-Grønland. Videoen simulerer en ekspedisjon til Nordpolen, og er laget med 8 forskjellige roller. Gruppen diskuterer seg frem til hva som skal gjøres i forskjellige situasjoner, f.eks. når en deltager får koldbrann eller et brukket ben, eller når en av sledene er ødelagt. North Polar Expedition legger opp til at elevene hele tiden må forhandle seg frem til det videre handlingsforløp.
Opplegget var blitt prøvd i en vanskelig klasse, som ble intenst opptatt av problemene og samarbeidet helt flott.
Looms opplyste at selv om det foreløpig er meget få IV-arbeidsstasjoner i skolen, er det så mye som mellom 30 og 40 skoler som utprøver interaktiv video. De 42 klassene som har utprøvd platene har enten måttet bevege seg over til en annen skole eller de har fått låne en arbeidsstasjon for et par uker. Til sammenligning opplyste han at 15% av amerikanske skoler har arbeidsstasjoner.
I en workshop demonstrerte Dan Dyrli Daatland The Australian Barbecue (The Aussie Barbie), som var utlånt av Svein Ørstenvik. Dette er et program beregnet på innvandrere i Australia, dels til språkundervisning, dels som innføring i australsk skikk og bruk. 21 videosekvenser på opptil et par minutters lengde viser samtaler om forskjellige emner som arbeid, bosted, været oa. Samtalesituasjonene er filmet fra brukerens posisjon, f.eks. beveger du deg (og kamera) i åpningssekvensen mot inngangsdøren og "trykker på" ringeklokken (som ringer) og ser vertinnen komme frem i den åpne døren. Bruker har ikke anledning til å avbryte disse videosekvensene. Via sekvensene gis det tilbud om å gjøre øvelser, og fra disse kan man når som helst vende tilbake til videosekvensen, evt. gå dypere ned i øvelsene og få svært spesialiserte øvelser. Når bruker trykker på det svaralternativet han ønsker, leses setningen høyt for ham.
Det er også lagt inn ca. 20 videosekvenser for å drille inn spesielle språklige bruksmåter. Disse sekvensene skal tjene til å innøve korrekt dagligtale, f.eks. å avslå en invitasjon på en høflig måte eller å ta imot en beskjed på telefonen.
De siste videosekvensene på platen lar hver aktør komme med korte beskrivelser av seg selv, hva hun heter, hva hun gjør, hvor hun arbeider.
Platen inneholder også rundt 2000 stillbilder, som er ordnet etter tema. De kan derfor også hentes frem bare ved hjelp av en fjernkontroll.
Opplegget kan brukes på to forskjellige vanskelighetsnivåer som man velger i hovedmenyen. Alle dialoger er utgitt i trykket form i et meget omfattende tekstmateriale med nøyaktig angivelse av bildenummer for hver setning.
Claude Piolet, som har vært stipendiat hos IBM i en periode, hadde utarbeidet en énskjerms versjon av Hachette-platen Avec plaisir, som han viste. En rekke funksjoner var lagt inn på funksjonstaster: Spille langsomt, spole, bytte lydkanal, sette indeks (dvs. få frem billednummer), se video uten lyd, høre lyd uten bilde, få repetisjon av sekvenser, fortsette, ialt minst 12 funksjonstaster. Opplegget ga mulighet til å få frem teksten fortløpende på skjermen, eller teksten med norsk oversettelse under. Eller bare norsk oversettelse uten noen forbindelse til franske ord eller video.
Opplegget virket noe gammelmodig, og man kan stille seg spørsmålet hvorfor ikke IBM har brukt mer ressurser på utviklingen av opplegget. Mener de at språkundervisning ved hjelp av interaktiv video ikke er noe å satse på i et så lite marked som det norske?
J. Van Heddegem skulle presentert et interaktivt video-opplegg for å lære gjenopplivning med munn-mot-munn-metoden, men som det ofte skjer, fikk man ikke systemet til å virke. Vi fikk istedet se lysbilder av programmet, som var laget av AV-avdelingen ved Leuwen Universitet i Holland for å utprøve interaktiv video. Forfattersystemet er Taiga og produksjonen av opplegget kom på ca. 350.000 kr. I første omgang skal systemet brukes av helsepersonell, men det er også velegnet for hvem som helst som måtte ønske å sette seg inn i livredning. Det gledet oss nordmenn å se at dukken som skulle gjenopplives, var produsert i Arendal.
Man kan velge hvilket språk man vil arbeide med, enten flamsk eller fransk. Denne muligheten kan videreutbygges, opplegget er velegnet til å bli oversatt til andre språk også. Opplegget inneholder 28 minutter video som er inndelt i naturlige sekvenser. Det blir gitt fire alternativer: 1) Fortsette 2) Se hele sekvensen 3) Hoppe over hele sekvensen 4) Gå til meny. Til hver sekvens er det knyttet 5 spørsmål. Hvis du svarer feil, må du se sekvensen om igjen og så svare på nytt.
Som representant for firmaet Kombak i Kirkenes demonstrerte Knut Wisløff et interaktivt videoprogram om voteringsteknikker i kommunale styrer og utvalg, beregnet på nye kommunepolitikere. Programmet er laget for Kommunenes Sentralforbund, som ønsker å prøve ut ny teknologi i intern opplæring. Programmet virker både svært realistisk og nøye pedagogisk tilrettelagt. Det så ut til at de fleste som overvar demonstrasjonen ble revet helt med!
Olle Cederbrand fra WM-Data presenterte pilotprosjektet "Kasserer på rett kurs", et opplæringsprogram basert på videoplate. Opplegget er beregnet på ca. 600 kassemedarbeidere i DnC, spesielt de som har vært ansatt i 2-3 måneder, men det er også aktuelt både for medarbeidere som skal omskoleres og de som vil friske opp kunnskapene sine. Programmet skal gi opplæring i arbeidet i en kasse, samt i ansvar, samarbeid og "takt og tone".
Programmet forutsetter ikke edb-kunnskaper, og er delvis basert på bruk av pekeskjerm. Systemet er ikke ferdig ennå – foreløpig inneholder det en introduksjon til programmet samt informasjon om bruk av pekeskjerm og tastatur, i tillegg til leksjoner om betydningen av en ryddig arbeidsplass og øvelser tilknyttet utbetalingsfullmakter. Programmet kan stoppes når som helst for repetisjon eller retur til forrige meny.
Undervisningen er basert på simulering av ulike typer situasjoner, f.eks. hvordan arbeidsplassen ser ut før, under og etter rydding. Pedagogikken er av aller enkleste slag: Personene som opptrer i de forskjellige scenene presenterer utsagn som eleven kan være enten enig eller uenig i. Resultatet er et heller kjedelig program.
Repetisjonssekvensene er de samme som brukerne opprinnelig blir presentert med. Stoffet burde heller vært utdypet i slike sekvenser. Dette innrømmet Cederbrand også, men han påpekte at produksjon av nye innslag ville kreve mer tid og penger enn produksjonsgruppa hadde til rådighet.
Prosjektet hadde et budsjett på 750.000 kr. "Storyboard" ble laget av ansatte i banken, som i begynnelsen fikk hjelp av DnCs videofolk i egen studio. DnC har nå bare én videoutdannet ansatt, og det er usikkert om det blir mulig å utvide systemet med flere emner og utnytte videoplatens kapasitet fullt ut.
Knut Brustad fra Syntech A.S. demonstrerte LaserAtlas, en interaktiv presentasjon av Møre og Romsdal i form av kart, bilder, film, data og tekst. Videoplaten inneholder bl.a. 8 kortfilmer og 6000 stillbilder. Opplegget går foreløpig kun på Amiga-maskiner, men det blir også laget versjoner for IBM-kompatible og UNIX-baserte maskiner. Totalbudsjettet for prosjektet er 5 millioner kr, som er skaffet dels ved bevilgninger fra bl.a. NTNF og Industrifondet, dels ved salg av andeler til det regionale næringslivet og fylkets kommuner.
LaserAtlas er et meget profesjonelt og imponerende produkt. Størst inntrykk gjorde de nydelig fotograferte filminnslag (tatt fra fly) av noen av fylkets storslåtte fjellpartier, ledsaget av dramatisk musikk. Her er produsentene tydelig inspirert av action-filmens dramaturgi og virkemidler – seerne blir nærmest bombardert av sanseinntrykk. Etter vår oppfatning blir det litt for mye av det gode – en føler seg faktisk psykologisk manipulert. I tillegg gir en del billige turistreklame-effekter en flau smak i munnen. Men i det store og hele fungerer LaserAtlas som et utmerket eksempel på en ny og annerledes måte å markedsføre et fylke overfor turister og næringsliv.
På et helt annet pris- og ambisjonsnivå ligger PMS Datas interaktive turistbrosjyre for Stavanger, som ble demonstrert av Arve Rosland. Dette programmet er laget i HyperCard, og andre programmer er benyttet for grafikk, animasjon og innscanning av illustrasjoner. Systemet går på Macintosh-maskiner med pekeskjerm, og utviklingen har foregått i nært samarbeid med turistnæringen i Stavanger.
Rosland la vekt på at dette er et billig system: alle fotos gjengis i svart/hvitt, og det er både lettvint og rimelig å foreta oppdateringer.
Arbeidsstasjoner har vært utplassert i Stavangers turistpaviljong i sommer, samt på flere andre steder i høst. Systemet tilbyr et vell av muligheter, det er enkelt å lære og lett å betjene. Alle svart/hvitt foto'ene ga imidlertid et nokså kjedelig inntrykk. Det spørs om det ikke ville lønne seg å satse på fargefotos for å gjøre presentasjonen av de enkelte turistattraksjonene, hotellene osv. mer tiltalende.
Anne Torsvik fra Hydro Aluminium, Karmøy Fabrikker og Petter T. Moshus fra firmaet Return A.S presenterte og demonstrerte et system for informasjon om virksomheten ved fabrikken. Systemet er basert på en bildedatabase på videoplate installert i et lokalt anlegg, sammen med tekstlig og grafisk overlegg (videotext) fra en sentral database. Bruk av en sentral database tillater hyppig oppdatering av dataene.
Systemet inkorporeres i store søyler (såkalte "informasjonspunkter") som er utplassert flere steder i fabrikken og betjenes via et enkelt tastatur. Formålet med informasjonspunktene er både å gi intern informasjon til fabrikkens ansatte, og å presentere bedriften for besøkende. Systemet tilbyr ikke bare en mer interessant presentasjonsform – det fungerer også som et alternativ til all den papirbaserte informasjonen som har en tendens til å drukne på oppslagstavler. Forståelig nok er informasjonspunktene blitt svært godt mottatt av fabrikkens ansatte.
