Den 15. september 1989 ble et uformelt drøftingsmøte med "et nasjonalt musikkteknologisk senter" som tema holdt på Norges Musikkhøgskole i Oslo. Møtet var arrangert av NAVFs edb-senter for humanistisk forskning i samarbeid med MUSIKUS-prosjektet ved Universitetet i Oslo (Instituttene for musikkvitenskap og informatikk samt Norsk Folkemusikksamling) og Norges Musikkhøgskole. Hensikten var å samle de fleste miljøer som har interesser innen ny teknologi og musikk for å lufte aktuelle problemstillinger og drøfte muligheten for å komme med et felles utspill for å opprette et nasjonalt senter. Møtet samlet vel 40 deltakere fra hele landet: forskere, lærere, administratorer, kulturarbeidere, musikere, komponister og edb-folk.
I sin velkomsthilsen påpekte direktør Jostein H. Hauge ved NAVFs edb-senter for humanistisk forskning at møtet var det første hvor representanter for de ulike musikkmiljøene kom sammen for å diskutere opprettelsen av et nasjonalt musikkteknologisk senter. Videre ga Hauge en kort skisse av de eksisterende forslag til et senter av denne art. Forslagene er utarbeidet av henholdsvis lederen for MUSIKUS-prosjektet, Arvid Vollsnes, og Norsk komponistforening ved bl.a. Cecilie Ore. Hauge knyttet innholdet i disse forslagene til behovene for utstyr innen musikkvitenskap som er dokumentert i innstillingen "Behov for vitenskapelig utstyr i de humanistiske fag", gitt av et utredningsutvalg opprettet av Rådet for humanistisk forskning (RHF) i 1986.
I sitt innlegg "Musikkteknologisk senter – sett fra en forskningsinstitusjon med pedagogiske forpliktelser" gjorde Arvid Vollsnes nærmere rede for bl.a. den pedagogiske betydningen av et nasjonalt musikkteknologisk senter. Vollsnes understreket at uten å ha adgang til tilstrekkelig utstyr for egenutvikling kan både musikkpedagoger, studenter og komponister lett la seg styre og begrense av kommersielt tilgjengelige programmer. Dermed undergraves en overordnet pedagogisk målsetting, og komponistene må inngå kompromisser i sitt kreative arbeid.
Cecilie Ore slo fast i sitt innlegg om den skapende kunstners forhold til den nye musikkteknologien at den kompositoriske virksomhet må stå i sentrum i et nasjonalt musikkteknologisk senter. Ore hevdet at et tverrfaglig senter kan virke samlende på landets musikkmiljøer. Det vil kunne ivareta det særnorske samtidig som det vil gjøre det lettere å inngå i en internasjonal dialog. Senteret må ha sin base ved Universitetet i Oslo, men bør opprettes og drives som en selvstendig institusjon med statlig finansiering.
Siste innlegg ble holdt av Knut Hofland ved NAVFs edb-senter, som ga en orientering om datanettverk i tilknytning til Vollsnes' forslag til et musikkteknologisk senter.
Noen av synspunktene som ble luftet i den påfølgende debatt var:
|
- |
I forbindelse med planleggingen av et nasjonalt musikkteknologisk senter, må behovene kartlegges ved alle musikkinstitusjonene i landet (inkl. musikkonservatorier, lærerhøgskoler osv. |
|
|
- |
Det er viktig å få konkretisert hva som er mulig/ikke mulig å utføre via et datanettverk. Det kan være geografiske hindringer i å oppnå alle målene til samtlige involverte parter. |
|
|
- |
Et hovedstudio for komponistene må prioriteres. |
Det arbeides nå med et konkret forslag til et nasjonalt musikkteknologisk senter som vil bli ferdig i løpet av våren.
