I november 1989 besøkte jeg Italia for å få et innblikk i videomateriale som er utgitt i plateform. I løpet av oppholdet var jeg hos noen av de største produsentene av videoplate- og CD-ROM-opplegg.
Jeg besøkte dott. Patrizia Ghislandi ved CTU (Centro Televisivo Universitario). CTU har vært aktiv med audiovisuell assistanse og informasjon til universitetsansatte og studenter siden 1975. De har et stort "mediateca" som inkluderer videokassetter, videoplater og edb-programmer. Inntil sommeren 1988 hadde de selv utarbeidet mer enn 150 programmer, hvorav mange har oppnådd priser på nasjonale og internasjonale konferanser. Senteret startet først med video og edb, i senere år har de arbeidet med utvikling av interaktiv video og CD-ROM. De har hatt et nært samarbeid med andre institusjoner, f.eks. har de sammen med EDIMEDICA laget La chirurgia ricostruttiva della trachea, Plastica ricostruttiva, Sudden Cardiac Death (for Mac). EDIMEDICA har for øvrig laget en rekke videoopplegg innen medisinsk opplæring.
Av senterets produkter på DOS-siden fikk jeg se et informasjons- og opplæringsprogram om den nye FIAT-modellen CROMO og et turistinformasjonsprogram om Milano (som noen studenter ved senteret hadde laget).
På Mac-siden hadde de under COMETT-programmet (European Community Programme in Education and Training for Technology) utviklet et program om hjertet. Utgangspunktet for prosjektet var å studere problemer med utvikling av et avansert multimedia-produkt i et digitalt miljø, dvs. ved bruk av CD-ROM. På platen var det lagt inn stillbilder både i farver og i svart/hvitt, begge typer av en så høy kvalitet at man ikke kunne bruke en analog videoplate. Grunnen til at det også var brukt svart/hvitt bilder var at de ønsker å kunne bruke programmet ikke bare på Mac II med farveskjerm, men også på Mac SE. Det var også lagt inn endel lyd på CD-platen for at de skulle utforske problemer som oppstår når et stillbilde skal ledsages av lyd fra samme plate. Jeg fikk se en simulering av hjertets bevegelser som var meget fascinerende. Dette var helt under brukers kontroll i den forstand at man kunne bevege seg skrittvis, stanse, gå fremover eller bakover i takt med hjerteslagene.
Bruker kunne navigere gjennom opplegget på to måter, enten fritt å velge hva han ville gjøre når som helst, eller å følge en planlagt opplæringsvei. I "browse mode" var det utviklet en metode for å registrere hvilken vei bruker hadde gått, slik at det alltid var mulig å gå bakover for å se hva han akkurat hadde vært igjennom. Det var til og med mulig å bevege seg bakover i opplegget nøyaktig samme vei som han hadde navigert fremover.
Prosjektutviklerne hadde hatt endel problemer med aksesstiden når det ble hentet frem farvebilder fra platen, det var adskillig raskere å få frem svart/hvitt-bilder. Derfor hadde de gitt bruker mulighet til å bevege seg rundt i svart/hvitt bilder inntil han kom over noe spesielt interessant han ville studere i detalj, og da kunne han be om å få frem bildet i farver.
Prosjektet var ikke fullført, det gjenstod å utgi en endelig CD-ROM med mange flere stillbilder.
Ghislandi fungerer som italiensk kontakt utad, hun skriver jevnlig om utvikling av systemer for optiske lagringsmedier i det engelske tidsskriftet Interactive Update.
I Milano besøkte jeg også Video Italia som hadde fått 40 millioner Nkr til å utarbeide videodelene av et statlig prosjekt innen opplæring av spesialistspråk på to sektorer: kunst og musikk. Det var opprinnelig tenkt å ta med økonomi også, men pga. ressursmangel var dette kuttet ut. Video Italia samarbeidet med lingvister og andre humanister i Siena. Det var et fireårsprosjekt som skulle være ferdig til sommeren, men det var forsinket.
Opplegget skulle henvende seg til personer som allerede hadde endel italienskkunnskaper (over terskelnivå) og skulle omfatte 3 komponenter: en database og to opplæringsprogrammer, ett på video og ett på videoplate. Diverse dokumentarsekvenser var filmet, endel var ferdig redigert, men den interaktive delen manglet. Videosekvensene innbefattet klipp fra regien/øvelsene til en operaforestilling på La Scala, orkesterøving, intervju med et verksted som fremstilte lutt-instrumenter etc. Det skulle også utarbeides en kort spillefilm hvor handlingen skulle foregå i dette spesielle miljøet.
Databasen skulle inneholde en mengde fagspesifikke tekster, en frekvensordliste over termene og en elektronisk ordbok.
Her besøkte jeg Centro Tecnologie Didattiche, et senter som har vært i virksomhet siden 70-tallet. Senteret hadde utviklet et IV-system beregnet på skoleelever (og andre) som skulle lære mest mulig om jordskjelv. Det var 3 hovedmoduler: Hva er jordskjelv? Hvor og hvorfor inntreffer jordskjelv? Hvordan kan vi beskytte oss? Som hjelpeikon var alltid Dizionario (ordbok) fremme. Ordbok og Innholdsfortegnelse ga eleven andre innfallsporter til videosekvensene. Dessuten var det her hjelpetekster, ledsaget av nye videosekvenser og/eller stillbilder.
Bakgrunnen for prosjektet var en lærebok full av tegninger, fotografier og tekst og dertil hørende video og lysbilder, som senteret i sin tid hadde vært med å utvikle. Bl.a. hadde de fått hjelp av den kjente tegneseriekunstneren, Bozzetto, til å lage en animering. Selve grafikken var tatt hånd om av en japansk kvinnelig designer (som var kommet arbeidsledig til Italia). Da hun hadde laget forslag til grafikk/farver, hadde et privat firma implementert det på edb på to dager. Opplegget hadde derfor en god skjermutforming som øyeblikkelig appellerte.
Systemet var nå i en evalueringsfase. Det skjedde bl.a. ved at skoleelever kom på besøk til senteret, satte seg ned ved arbeidsstasjonen og fikk skjermen filmet av et videokamera mens de arbeidet.
I Roma besøkte jeg SIDAC (Società Italiana per la Diffusione Automatizzata di Informazioni Culturali e Tecniche p.A.). Her fikk jeg se følgende IV-opplegg: L'ABC dell'informatica, La camera elettronica, Sport Italiani og Gallipoli Città Viva. Det første var en introduksjon til edb-utstyr og en delvis innføring i programmering med forklaring av logiske konstruksjoner som IF...THEN, ELSEIF og REPEAT WHILE. Den animerte grafikken som var benyttet, var godt pedagogisk utnyttet. La camera elettronica belyste teorien bak lyskilder/vinkler og fotografering, her var det også en sterk grad av animert grafikk. Sport Italiani bestod av en serie videosekvenser hentet fra seilas, fotball, friidrett og fektning, noen med italiensk kommentar, andre bare ledsaget av musikk. Den interaktive utnyttelsen var minimal. Gallipoli Città Viva var et fascinerende turistprogram som viste diverse sider ved denne gamle syd-italienske barokkbyen.
Av CD-ROM fikk jeg se: TuttoCittà Elettronico som skulle være et hjelpemiddel til turistene under VM i fotball neste sommer. Utgangspunktet var kart over 12 italienske byer, hvert forsynt med en pil på alle 4 sidene. Ved å klikke på en av pilene fikk vi kartet ved siden av. Det var mulig å zoome seg inn, og å få det opprinnelige kartet tilbake. Opplegget inneholdt også en fortegnelse over gatene hvor man kunne søke på navn. I tillegg kunne man få frem alle buss- og metrolinjer.
En annen CD-ROM inneholdt et informasjonsprogram for et reisebyrå, Diplomatour. Man valgte først land, det var muligheter utenfor Europa også. I det enkelte land ble valget foretatt fra en liste over lokalitetene. Valgmuligheter var reiserute, transport, kunst og kultur, parker, bank/veksling, postkontorer, hoteller, underholdning etc. Det var lagt inn 6-7 foto for hvert valg, og til hvert bilde var det en talt kommentar, som også var lagt inn på CD-ROM-platen. Bildene var scannet inn, foreløpig med lav oppløsning. Prisene på turopplegg var derimot lagt inn på harddisken. Man beveget seg rundt i opplegget ved hjelp av funksjonstaster.
En manual til bruk for teknikere i SIP, det italienske Televerket, var også lagt inn på CD-ROM. Den inneholdt koblingsskjemaer med muligheter til forstørrelse opp til 4 ganger. Det hørte skriftlige tekster (i bokform) til opplegget. Platen inneholdt for øvrig tekster, med mulighet til å søke etter bestemt uttrykk, eller bestemte koblingsskjemaer.
SIDAC arbeidet også med en CD-ROM som viste broer og palasser i Roma. Den var laget som et informasjonsprogram for en del statlige institusjoner. Kommentarene var på både italiensk, russisk, engelsk, fransk og spansk.
SIDAC hadde såvidt begynt å tilrettelegge noe for DVI (Digital Video Interactive). De hadde laget en demo som ble presentert på SMAU (Salone Macchine Attrezzature per Ufficio) i Milano sist sommer. Filmmaterialet var tatt fra filmen Casablanca (svart/hvitt), de hadde bare lagt inn en sekvens på noen få minutter.
SIDAC hadde denne måneden utplassert 4 IV-stasjoner (og noen unge damer til å forklare bruken) på en kunstutstilling i Palazzo Venezia. Her fikk jeg anledning til å utprøve 3 av dem grundig (den fjerde fungerte ikke den dagen). Galleria Spada (som vi fikk se på konferansen Tekst Lyd Bilde, se HD 1-88) er en informasjonsguide i et relativt lite kunstgalleri. Vi har valget mellom å være med på en guidet tur, dvs. se en video som fortløpende beveger seg gjennom de fire salene og forklarer underveis, eller å foreta en interaktiv tur. Denne siste legger opp til en sterk grad av interaktivitet. Kameraet vandrer rundt inntil bruker trykker på et hvilket som helst maleri (pekeskjerm). Maleriet kommer frem i full størrelse samtidig som de biografiske opplysninger kommer frem på en PC-skjerm. Ved å trykke på et ikon følger en rekke stillbilder som er utsnitt av maleriet, det kunne variere mellom 4 og 8-9. (Jeg savnet et oversiktsbilde som viste hvor utsnittet var hentet fra). I disse stillbildene kan man bla frem og tilbake. Et lite ikon på skjermen viser hvilken av de 4 salene vi befinner oss i. For å gå inn i en av de andre er det bare å vente til videoen kommer frem til en dør og så trykke på den (jeg hadde litt problemer et sted, det viste seg å være et vindu jeg prøvde å gå ut av).
Opplegget fungerer også som en database. Ved først å trykke på et ikon og så skrive navnet på en kunstner eller et maleri, kommer man direkte til dette bildet. Galleria Spada er fra 1984.
La Storia dell'Arte er et ferskt 3-platers opplegg beregnet på undervisning i kunsthistorie i videregående skole. Vi ser raskt at grafikken virker mer moderne og at det er implementert flere muligheter. Fra en hovedmeny velges én av syv epoker. Fra en epoke velges et emne og vi får se en video. Når som helst under filmen er det mulig å trykke på et maleri, en statue eller en bygning for å stanse videoen og få nærmere opplysninger. Det kommer da et stillbilde frem, og i hvit skrift står det noen biografiske opplysninger. Denne teksten kan fjernes ved å trykke på et ikon. Stillbildet kan forstørres og utsnitt kan sees. Når videoen er spilt ferdig, kommer en ny meny med tilbud om å se de enkelte kunstneres verker. For hver kunstner er det lagt inn 3-4 verker som stillbilder, og disse kan utforskes ved forstørrelser av utsnitt. To knapper som fungerer som reklame for produsentene SIDAC og RCS (forlaget Rizzoli og avisen Corriere della Sera) skjuler henholdsvis en hjelpemeny og en innholdsfortegnelse som også gir en ny innfallsvinkel til opplegget. I tillegg fungerer opplegget naturligvis som en database, hvor man kan søke på navn på kunstner, bilde etc.
Det siste opplegget jeg så i Palazzo Venezia var informasjon om 11 forskjellige historiske bygninger i Roma: I palazzi del '500 e del '600 dell'Istituto nazionale della documentazione e del catalogo. Hovedmenyen består av 8 forskjellige bydeler i Roma nevnt ved navn. Ved siden av er et kart over Roma. Ved å klikke på navnet på en bydel, blir en del av kartet markert med en annen farve og de palasser som finnes i bydelen kommer frem som små figurer. Ved å klikke på en av dem begynner en video om bygningen. Når videoen er ferdig, kommer et ikon med tilbud om å gå inn i bygningen. For å velge etasje klikker man på et annet ikon. Det er mulig å få video av bygningen både utvendig og innvendig. Videoplaten inneholder en god del videosekvenser i tillegg til stillbildene.
