CD-ROM Europe '89 ble arrangert på det mye brukte konferansehotellet Novotel i London 24. – 26. oktober 1989. Arrangør var PLF Communication, som også gir ut nyhetsbladet IMI (med svært god dekking av det som foregår i Europa – og det som foregår i Norden! – innenfor CD-ROM og interaktiv video).
Konferansen tok opp 20 avgrensete temaer. Av disse vil jeg spesielt nevne følgende:
| - | CD-ROM in Further and Higher Education | |
| - | CD-ROM in Schools, What is Required? | |
| - |
CD-ROM, Publishing for an Educational Market |
|
| - | CD-ROM Networks in the Library Environment | |
| - |
Developing and Using CD-ROM in Libraries |
|
| - | Maps on CD-ROM | |
| - | Statistical Data on CD-ROM | |
| - | Creating a CD-ROM Disc | |
| - | Corporate Internal Publishing on CD-ROM |
Undertegnede vil konsentrere seg om de tre første temaene. Bare kortfattet vil jeg kommentere andre forhold.
Interessant var den store vekten som konferanseprogrammet hadde lagt på CD-ROM brukt i undervisningen. Jeg kan ikke huske noen konferanse tidligere som har gitt såvidt stor plass til nettopp dette! Tidligere har bibliotek- og arkivbruk vært nokså enerådende.
Det var også en påtagelig interesse for bruk av grafikk og andre sterke visuelle virkemidler i skjermbildet, spesielt knyttet til diskusjonen om CD-ROM som distribusjonsmedium for interaktive multimedieprogrammer. I ellers konservative bibliotek-kretser var det stor nysgjerrighet på hvordan man kunne gjøre kataloger og boklister mer brukervennlige overfor publikum ved hjelp av interaktive "knep".
Den tredje hovedtendensen ved siden av vekt på undervisning og interaktivitet var den store interessen for innomhus produksjon av CD-ROM. Om relativt få brukere kunne tenke seg egenproduksjon helt fram til ferdig presset plate, lå det iallfall en påtagelig interesse for å vurdere ulike former for redigering og tilrettelegging av eget materiale for CD-ROM. I Sverige gjøres dette alt nå av personalet ved lærerhøgskolen i Uppsala (kun pressingen overlater man til et firma i Lund).
Også på de mer tradisjonelle bruksområder ble det lansert nye idéer. Mest perspektiv var det over diskusjonen om CD-ROM koblet i nett, med forbindelse til sentral lagring av plater i jukeboxer.
Tankevekkende var også demonstrasjoner av parallelle løsninger basert på videoplate og CD-ROM, eller i enkelte tilfeller kombinasjonsløsninger av disse to former for optiske plater. Flere kjente produsenter av interaktiv video for undervisningsformål arbeidet med parallelle utgivelser på videoplate og CD-ROM. Det ble også presentert kartsystemer hvor man etter sigende hadde utnyttet de beste egenskaper i såvel analog (video) som digital teknologi i stedet for å velge kun den ene løsningen.
Alt i alt var dette en konferanse som viste at CD-ROMs bruksområde er i klar vekst. Relativt lite kom fram om utvidelsen CD-ROM-XA, og om konkurrenten DVI (om CD-I hørte man overhodet ingenting!), dog så mye at vi kan se fram til flere spennende applikasjoner allerede i 1990–1991.
Bruk av optiske plater i undervisningen er like gammel som bruken av videogrammet. Men inntil de siste par år er det videoplaten som har hatt interesse når det gjelder finurlige måter å formidle kunnskapsstoff på. CD-ROM har blitt brukt i mer begrenset omfang. Bortsett fra i Frankrike og (særlig) i Italia, har man få steder sett på CD-ROM som interessant nok til større satsing i undervisning og formidling.
I Sverige har man hatt forsøksvirksomhet i gang på bruk av CD-ROM som databaseverktøy i videregående skole og lærerutdanning. Det foreligger to plater i dag, den ene med demografiske data og den andre med materiale hentet fra kommunal statistikk. 60 skoler deltar i forsøkene: 50 videregående skoler og 10 høgskoler/universitet. Pris pr. plate har vært 2000 kroner. Det nærmeste man har kommet dette i Norge er de undervisningsopplegg i statistikk og meningsmålinger som har vært utviklet av NSD (Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, Bergen). Disse foreligger til nå kun på disketter.
Innvendingen mot CD-ROM brukt på denne måten har vært at det ikke har innebåret noe nytt i forhold til on-line søking i eksterne databaser. De fleste i undervisningssektoren har derfor ment at da kunne man like godt skaffe seg et billig modem og betale en avgift som kunne reguleres etter hvor mye man brukte basene.
Nå er situasjonen i ferd med å endre seg. For det ene fremstår det CD-ROM-baserte brukergrensesnittet i mange applikasjoner som klart annerledes enn det vanlige skjemaet i on-line søking. Programmer som HyperCard (Macintosh) og Guide eller Linkway for IBM har gjort det rimelig og langt enklere enn tidligere å koble store informasjonsbanker av tekst, data, kart og bilder til lett tilgjengelige skjermbilder. For det andre er prisen på platespillere sunket til mellom 5.000 og 10.000 kroner, samtidig som tilbudet på pedagogisk interessant materiale er mangedoblet på kort tid.
I disse dager er man i gang med et felles prosjekt for å lage nordiske CD-plater med demografisk materiale fra alle nordiske land. Norsk part i prosjektet er NSD (se ovenfor). Muligens vil også Statistisk Sentralbyrå delta.
Men: tilbake til London-konferansen. Hva kunne den vise av interessante ting knyttet til CD-ROM brukt i undervisningssammenheng? NB! Her bruker vi ikke ordet undervisning kun i forbindelse med det læreren eller formidleren anvender i sin rolle, men like meget det den underviste (studenten) kan hjelpe seg med i sine studier i tillegg til lærebøker og kollokvier.
Dallas Theological Seminars Bible CD-ROM er gjort i forfattersystemet Guide, og har flere morsomme finesser.
Hva har man så fylt CD-platen med?
Her ligger flere bibel-oversettelser, både den greske originalen og flere engelske utgaver: NIV (New International Version), RSV (Revised Standard Version) osv. I tillegg til disse fulltekstversjonene av bøkenes bok, har man også med ordbøker, kommentarer og et eget gresk bibel-leksikon.
En typisk måte å arbeide på vil være å hente fram en av de engelske versjonene, og så ha den greske originalversjonen ved siden av i skjermbildet. Brukeren ruller så teksten opp- og nedover (tekstlinjene i begge vinduer ruller samtidig).
Hvert ord i den greske teksten er et aktivt hypertekst-ord. Ved å aktivisere ordet (det vil i praksis si å "peke-klikke" på ordet med museknappen), kan man hente fram ordets stamme (lemma), grammatiske og etymologiske forhold osv. I de engelske bibeloversettelsene er kun en del av ordene anvendbare på denne måten.
Ved valg av et slikt ord, f.eks. Abraham, blir brukeren tilbudt alt fra fagartikler om hovedpersonen til innscannete kart over Abrahams vandring fra Ur til Kanaans land. "Tilbudet" som programmet genererer er i seg selv en egen hypertekst-liste: hvert stikkord i tilbudslisten aktiviseres med pek og klikk. Tilbudslisten fungerer som en outliner (idé-generator): et hypertekst-ord i den engelske teksten kan gi som tilbud henvisning til en rekke skriftsteder. Hver av disse henvisningene kan ekspanderes til sin fulle tekst for nærmere studier og så komprimeres tilbake til et stikkord eller moment i en disposisjonsliste, slik vi kjenner det fra outliner-modus i større tekstbehandlingspakker.
I det hele tatt er et sterkt inntrykk fra gjennomgangen av et program av denne typen at de enkelte bestanddeler har man sett før, men da gjerne hver for seg: innscannete kart, parallelle vinduer i flere språk, outlinere, skjulte felter ("hot spots") under tekst eller grafikk – disse tingene er nå smeltet sammen i en multimediepresentasjon.
Utstyret som ble vist besto av PS/2 AT (286) med Windows, EGA eller Hercules grafikk, mus og CD-ROM spiller.
Guide har vært tilgjengelig på PC-nivå siden 1985, altså to år før HyperCard. Siden denne tidlige lanseringen har Guide vandret veien fra fulle tekstsider med enkelte hypertekst-ord til dagens sterke bruk av grafikk og farge, og med innarbeidete rutiner for kontorsetting og nettverkstilknytning.
I Odense har man i flere år arbeidet seriøst med bruk av interaktive medier. Man startet i sin tid opp med BBCs DOMESDAY (som man fortsatt bruker). I dag bruker man også strekkoder og CD-ROM.
Det er flere forhold som gjør erfaringene i Odense interessante for norske brukere. For det ene har man i Odense satset på en kommunal modell. Rissingskolen, som ble presentert på konferansen, fungerer som vertskapsskole for et par og tyve andre skoler i Odense kommune. For det andre har man nå startet opp med kursering i bruk og forståelse av interaktive multimedier for skolebibliotekarer og skoleledere i tillegg til den mer tradisjonelle lærergruppen. Slik sett ønsket man å bygge et tryggere fundament for å kunne vurdere de pedagogiske sidene ved større bruk av informasjonsteknologi i undervisningssektoren.
Et stort undervisningsrom ved Rissingskolen er innredet for forsøk med interaktiv video og CD-ROM for grunnskole-elever. Man har lagt stor vekt på å tenke igjennom organisering av klasserommet. Rommet er innredet slik at man kan ha ordinær undervisning i den ene delen av klasserommet, mens opp til tre elev-grupper kan arbeide med interaktive arbeidsstasjoner i den andre enden. Man har også reflektert en god del over konsekvenser for lærerrolle og elevrolle ved innføring av arbeidsstasjoner av denne type.
Hva har man så brukt av utstyr? Domesday arbeidsstasjon (Philips 415 videoplatespiller, BBC Master datamaskin, RGB monitor, rullekule (trackerball), og én arbeidsstasjon basert på bruk av strekkodeleser (Pioneer platespiller og lyspenn for å kunne lese strekkodene). På CD-ROM-siden bruker man en Macintosh SE 30 og en Apple CD-ROM. Dette utstyret anvendes av lærere og elever fra hele Odense kommune.
Det brukes et variert antall optiske plater på de tre arbeidsstasjonene. Mogens Høirup, Odense kommune, konsentrerte seg om Ecodisc. Denne applikasjonen utmerket seg med gullmedalje ved Interactivity '88 (konferanse og utstilling i Brighton). BBC Enterprises har i etterhånd "transformert" programmet til CD-ROM. Vi skal i det følgende konsentrere oss om versjonen for CD-ROM.
Det er selvsagt forhold som ikke virker likt i opplegg basert henholdsvis på videoplate og CD-plate. Nettopp dette aspektet tør bli et nøkkelspørsmål de nærmeste par-tre år: skal interaktive multimedier i undervisningssammenheng først og fremst basere seg på CD-plater eller videoplater? Både BBC og Virgin Interactive lager nå parallelle versjoner basert på videoplater og CD-plater.
Hva er så de danske erfaringer etter å ha arbeidet med CD-ROM i ungdomsskolen:
| - | CD-platen er lett å håndtere, og elevene har ingen problemer med å starte opp anlegget og betjene de viktigste funksjonene | |
| - | Elevene savner levende film/bilde (video), som jo er en vesentlig bestanddel i tradisjonell interaktiv video. |
En annen elev-reaksjon er at CD-platen er merkbart langsommere under søking.
På den annen side er tilgang på tale i flere språk et avgjort pluss. Mens videoplaten har kun to lydspor, kan man på CD-platen legge inn så mange språk man synes å ha plass til. BBCs CD-ROM anvender 9 europeiske språk, herunder både norsk, dansk og svensk! Dette betyr at programmet utgjør en ressurs i språkopplæringen ved siden av at det selvsagt brukes i naturfag, miljøfag, geografi osv.
Brukergrensesnittet var flere hakk bedre for ikke-datakyndige enn det man tradisjonelt finner i interaktiv video. På CD-skjermen har man lagt stor vekt på bruk av lett gjenkjennbare ikoner og på annen visualisering. Slik BBC ellers har anvendt interaktiv video, har grensesnittet stort sett vært et heldekkende videobilde med en enkel tekstmeny lagt over.
I sum var de danske erfaringene meget gode. Man hadde forsøkt å løse skolenes økonomiske problemer ved å la flere skoler benytte samme utstyr. Man hadde løst skolenes kompetanseproblem ved å la én skole påta seg vertskapsforpliktelser overfor de andre. Andre lærere kom så å si til dekket bord. Som modell for innføring av ny teknologi i undervisningssektoren kan derfor det man har gjort i Odense ha interesse også i andre land.
Odense kommune har samarbeidet med Danmarks Radio (DR) når det gjelder bruk av interaktive multimedier. For DR har det vært viktig å teste ut ulike former for utstyr, brukergrensesnitt osv. Institusjonene nærmer seg sluttføringen av SIULLEQ: en 12-13 millioner kroners multimediepresentasjon av Grønland. Én av erfaringene fra Odense har man allerede tatt hensyn til: strekkoder vil bli brukt som én av måtene å hente fram informasjon på for sluttbruker.
Én av dem som utdypet spørsmålet hvorvidt CD-ROM var egnet i undervisningssammenheng var Chris Turner fra Olivetti Research. Turner er en av de mange som deltok i utviklingen av Domesday, og som siden har fortsatt sitt engasjement med interaktive multimedier. Med sin bakgrunn fra Domesday var han ikke minst opptatt av nettopp forholdet mellom interaktiv video og CD-ROM.
Innledningsvis understreket Turner at CD-ROM til nå ikke hadde maktet å trenge inn i undervisningssektoren, og at relativt få produsenter viste interesse for dette markedet. De aller fleste CD-platene var produsert for bruk i fagbiblioteker, og relativt få hadde et noe mer allment innhold.
Turners scenario for en CD-ROM med interesse for undervisningssektoren var et multimedie natur-atlas som inneholdt en database over kjente ville dyr, med referanse til de land de hadde tilhold i. Man skulle så kunne søke i denne basen på ulike måter. Et hovedpunkt var behovet for lyd og for visualisering i form av bilder, tegninger og kart – helst slik at søkekriteriene i stor grad lot seg aktivisere ved å peke-klikke på visuelle symboler.
En slik CD-ROM ville utvilsomt kunne få et stort antall brukere. Turners innvending var likevel at han trodde tiden fortsatt ikke var moden. Relativt få ledere i undervisningssektoren ville kunne forsvare investeringer på dette feltet, særlig siden de i stor grad ville måtte gå på bekostning av feltbiologi, lærebøker osv.
En annen innvending som iallfall hadde relevans i britiske skoler var at CD-ROM var knyttet til dyrere datautstyr enn det man tradisjonelt brukte i Storbritannia (BBC-maskiner).
For en produsent av CD-ROM var situasjonen derfor den at det pr. i dag ikke var utstyr i bruk som rettferdiggjorde produksjon av CD-ROM for undervisningssektoren: markedet manglet.
Chris Turners konklusjon var derfor at CD-ROM nok med tiden ville komme i bruk i hele skolesektoren. Men først måtte mediet bli mer interaktivt og få en bedre grafisk utforming i skjermbildet. Etter hans oppfatning ville det kreve den utvidete CD-ROM-XA standard. I tillegg måtte så mye utstyr finnes i undervisningssektoren at produsentene ville våge seg inn på et nytt marked. Han etterlyste et europeisk Domesday-initiativ som kunne fungere som et lokomotiv for en introduksjon av CD-ROM i undervisningssektoren.
Italia er det land i Europa hvor CD-ROM har fått størst utbredelse. Det er trolig godt over 30.000 spillere på markedet, og vel 50 innenlandsk produserte CD-ROM plater. (Dette er langt mer enn i noe annet europeisk land. Til sammenligning kan nevnes at det trolig ikke er flere enn 3000 CD-ROM spillere i Frankrike, til tross for statlig satsing på området). De fleste plater har tilknytning til næringsliv og offentlig forvaltning. En del har også relevans for høyere undervisning, særlig for fagbibliotekene (boklister, abstracts over vitenskapelige artikler osv.). Universiteter og høyskoler har likevel vært nølende i forhold til CD-ROM og andre optiske plater, mente Patrizia Ghislandi fra universitetet i Milano.
Mediet er nytt i Italia: det var først i midten av 1987 at CD-ROM ble presentert for første gang. Hvilke erfaringer har man gjort når det gjelder utbredelse av CD-ROM i undervisningssammenheng?
Erfaringen så langt peker i retning av behov for en "bottom-up strategy". Man må vinne den enkelte lærer på grasrota for bruk av informasjonsteknologi i hans eller hennes undervisning. Det nytter lite med prestisjeprosjekter eller små øyer med høy kompetanse dersom man ikke forsøker å transformere teknologien til det nivå den enkelte faglærer ligger på. Dagens undervisning ved universiteter og høyskoler er fortsatt hovedsakelig preget av tavle og kritt. Selv om dette er gode hjelpemidler i hånden på en god pedagog overfor mindre klasser, er situasjonen ved mange fakulteter overfylte lesesaler og sprengte auditorier.
En bottom-up strategi kan legges opp på ulike måter. I Milano har man valgt å konsentrere innsatsen om informasjonsteknologi nettopp til populære fag med et følbart behov for noe annet enn tavle og kritt. Ved Ghislandis institutt har derfor to prosjekter gått ut på å produsere CD-ROM knyttet til to populære studiefelter innenfor litteratur og medisin. I det siste tilfellet dreier det seg om en CD-plate om hjertet knyttet til EF-programmet COMET; i det første tilfellet arbeider man med en interaktiv multimediedatabase over Dantes verker.
I begge tilfeller har man lagt stor vekt på å forske på multimedie-aspektene ved CD-ROM.
Størst interesse har det vært for Dante-platen. Her legger man inn på optisk plate mange utgaver av Den guddommelige komedie, kritiske artikler, oversettelser, samtidige malerier osv.
NIAM (Netherlands Institute for Audio-Visual Media) har i flere år vært engasjert i arbeid med interaktive medier. Instituttet har særlig gjort bruk av Macintosh i sine arbeider, og på konferansen presenterte Pieter Burghart deres CD-ROM Brochure. Såvel innhold som arbeidsmåte på denne CD-ROM platen kan ha interesse.
Idéen om selv å produsere en CD-ROM kom da man sammen med et større videoselskap satte i gang et nytt kurs om informasjons-teknologi. Som praksisoppgave bestemte man seg for å formgi og presse en CD-ROM som skulle presentere en rekke firmaer og organisasjoner. Man valgte å gjøre dette i HyperCard og Macintosh.
Hver presentasjon skulle ha samme oppbygning: skjermbilde med logo, deretter skjermbilde med menyer som skulle innby bruker til å "peke og klikke".
Dessuten skulle applikasjonen ha en rekke felles søkesystemer: en geografisk vei inn til materialet (velge by på et kart over Nederland), en stedsnavnindeks, en stikkordliste basert på tema som samferdsel, kultur osv.
Ca. 20 kunder kjøpte seg plass på platen. I stor utstrekning stilte disse selv med materiale: bilder, tekster, reklame av ulike slag, lyd osv.
Hele prosjektet var ferdig på 7 måneder. Valget av HyperCard var i stor utstrekning diktert av ønsket om å kunne gjøre så mye som mulig innomhus.
Dette temaet hadde bred plass på konferansen. En rekke foredrag og demonstrasjoner var viet bruk av CD-ROM, enten alene eller som supplement til on-line søking. Visse spenninger kunne registreres mellom dem som fortsatt sverget til on-line, og dem som nå mente at CD-ROMs fordeler var blitt utslagsgivende. Den første gruppen var mest opptatt av økonomi. Den andre gruppen var opptatt av å profilere CD-ROM som noe vesentlig annet enn tradisjonell database-søking. Talsmenn for dette synet var ikke minst opptatt av den økende tendensen til å bruke tung grafikk og hypertekst i CD-ROM applikasjoner. Slik sett ble CD-ROM en nærmere slektning av interaktiv video.
Et hovedpunkt for bibliotekarer med smak for interaktivitet har vært hensynet til brukermiljøet utenfor bibliotekarenes rekker. Også de som fortsatt sverger til et mer tradisjonelt skjermbilde var opptatt av hvor mye mer CD-ROM ble brukt enn tradisjonell on-line søking. Eller for å være mer presis: hvordan CD-ROM hadde resultert i sterk økning i maskinell søking etter bøker fra fagpersonalet i høgskole- og universitetsmiljøet, og således også bidratt til å øke interessen for on-line søking. Fordi søking via CD-ROM var enklere (eller iallfall kunne gjøres enklere for sluttbruker), fungerte denne aktiviteten skolerende for den mer krevende on-line søkingen.
En ikke-innkalkulert effekt ved innføring av CD-ROM søking var derved økte kostnader: man oppnådde ikke en senking i tidsbruk på on-line parallelt med økt bruk av CD-ROM. Tvert om økte begge aktiviteter.
I Norden er det kun i Sverige man har satset seriøst på CD-ROM i biblioteksammenheng. Der har man til gjengjeld gått meget langt, og man har ambisiøse planer om å gjøre CD-ROM til et vanlig søkesystem for det allminnelige publikum.
Som vanlig på konferanser/utstillinger om CD-ROM har kart og kartbruk sin plass. Digitaliserte kart har vært i bruk på kommunenivå i Norge og i andre land i noen tid nå. Distribusjon av slike kart på CD-ROM vil derfor være en naturlig forretningsidé for produsenter. Det har likevel vist seg å være vanskelig å finne den naturlige plassering for nettopp CD-ROM i denne sammenheng.
Et problem er ironisk nok for mye plass! Få kartprodusenter har tilstrekkelig store kartserier ferdige i digital form til å kunne forsvare pressing av en CD-plate med plass til mellom 500 og 600 MB med data.
Et annet problem er rettigheter. I Storbritannia henter den britiske parallellen til vårt Statens Kartverk en relativt stort del av sine inntekter fra salg av papirkopier. Distribusjon av digitaliserte kartserier ville derfor kunne utgjøre en trussel mot denne inntektskilden.
Digitaliserte kart tar normalt også tid å bygge opp i skjermen, særlig dersom de skal genereres i mange farger. Derved mister brukeren mye av det interaktive aspektet som er så typisk for kombinasjonen av edb og videoplate.
Som en konsekvens av dette hadde en av de mer kjente produsentene av CD-ROM lansert en hybrid-løsning: analoge kart på videoplate kombinert med grafiske overlegg hentet fra store databaser på CD-ROM. For en brøkdel av den pris man ellers måtte betale for landsdekkende kartserier på CD-ROM, kunne man legge vektorbasert grafikk over kart gjengitt med fotografisk kvalitet. Panorering og zooming skjer raskt, og kartprodusentene vil ikke frykte for sine rettigheter siden man vanskelig kan kopiere det analoge kartbildet på videoplaten.
For brukere av DOMESDAY (se over) er kombinasjonen av digitale data og analoge kart kjente toner. LV-ROM – blandingen av LaserVision og ROM – var nettopp den teknologiske løsningen som BBC og Philips valgte i sin tid, men som man siden forlot. Mens man har mistet tålmodigheten med landsdekkende digitale serier i alle kartmålestokker, har altså produsenten Archetype valgt "gammeldags" for å kunne tilby markedet noe som både kunne bli raskt ferdig og som kunne selges for en akseptabel pris. Noe for Statens Kartverk?
Dan Dyrli Daatland er lektor i samfunnsfag ved Stavanger Lærerhøgskole.
