Ray McAleese, Catherine Green (eds.), Hypertext: State of the Art, Oxford, 1990.
Artikkelsamling fra konferansen Hypertext II, arrangert av UK Human Interface Interactive Learning Systems SIG, University of York, 1989.
Hypertekst er elektronisk lagret ikke-lineær tekst, organisert ved hjelp av elektroniske lenker og beregnet å skulle leses på dataskjerm. Dersom applikasjonen også inneholder lyd og (levende) bilder, kalles den hypermedia. Denne elektroniske presentasjons- og publikasjonsformen kan gi enkel tilgang til store informasjonsmengder, brukeren kan bevege seg hurtig i materialet, og materialet kan legges til rette for kompliserte søk. Ulempen er at materialet bare kan presenteres med ett skjermbilde av gangen, og at det derfor er lett å miste oversikten. Elektroniske lenker fra et tekststed til et annet kan være et utmerket hjelpemiddel til å å finne relatert informasjon - forutsatt at brukeren tenker på noenlunde samme måte som redaktøren.
Hypertekst som presentasjonsform er ennå på et stadium av prøving og feiling, men etterhvert er det blitt mange som har prøvd og en rekke av disse presenterer i denne artikkelsamlingen sine praktiske erfaringer med organisering av ulike typer materiale. Her er nyttige tips å hente for alle som går med en uforløst hypertekst-applikasjon i magen. Artiklene er velsignet korte, og de aller fleste presenterer tester der ulike praktiske løsninger er sammenliknet.
Her er artikler om de fleste sider ved fenomenet hypertekst, fra ulike forfatterverktøy, navigasjons- hjelpemidler og inndelinger av skjermbildet til kunstig intelligens som metode for å strukturere hypertekstinformasjon. Og her er artikler som diskuterer hvor effektiv hypertekst monne være for læring og innhenting av informasjon.
En stor del av boken omhandler navigasjons- hjelpemidler - innholdsoversikt, søkbar alfabetisk indeks, markering av tekststeder som er benyttet, muligheten for å markere tekststeder for rask retur, muligheter for å gå til alle deler av materialet direkte fra informasjonsskjermbildet, osv.
Hypertekstredaktøren kan som regel velge kombinasjoner av disse hjelpemidlene, avhengig av materialet som presenteres. En innholdsoversikt adskilt fra selve informasjonen kan gjøre det enklere for brukeren å få oversikt over helheten, og å planlegge veier i materialet på forhånd, men det betyr også at han/hun må gå ut av teksten for å gå til oversikten og navigere etter denne. En alfabetisk indeks er nyttig ved søk på spesifikk informasjon. Kryssreferanser og noter - der materialet krever det - bør være tilgjengelig direkte fra tekstskjermbildet. Den som skal hente ut informasjon fra en hypertekst - og ikke bare orientere seg i materialet - vil ønske å kunne markere tekststeder, gjøre notater og kanskje også kopiere deler av teksten over i et eget dokument. Diskusjonen i disse kapitlene er spesielt nyttig fordi den er relatert til spesifikke prosjekt og materialtyper.
Her er også en diskusjon om fordeler og ulemper med å bruke "pop-up-windows" heller enn et skjermbilde som erstatter den underliggende skjermen. Informasjonen i et lite vindu som åpnes i skjermbildet, kan sammenholdes direkte med annen informasjon på skjermen, men det er begrenset hvor mye som kan presenteres på ett skjermbilde. Og her er et kapitel om hvordan et hypertekstsystem kan genereres direkte fra tekst i LaTeX.
Men dette var forfattersiden: Hva kan brukeren få ut av hypertekst? En av artiklene reiser spørsmålet om det er hensiktsmessig alltid å lenke sammen relaterte tekstdeler (med referanse til Intermedia-prosjektet ved Brown University). En slik organisering gjør hyperteksten bedre egnet for instruksjon enn for utforskning og begrepsdannelse. I læringsprosessen kan det til sine tider være viktig for brukeren å danne egne kombinasjoner og egne hypoteser.
Et annet kapitel refererer en undersøkelse av hva som er det mest effektive formatet for informasjonshenting: en papir- eller edb-versjon, lineær organisasjon eller hypertekst? I trykt form var materialet bare på 13 A4-sider, og som ventet var det Gutenberg-utgaven som var enklest for testpersonene å forholde seg til - både for å finne bestemt informasjon og når de skulle anslå størrelsen på materialet(!). Men testpersonene fant det også betydelig enklere å orientere seg i den lineært organiserte tekstfilen på edb enn i hypertekstversjonen, som var delt opp i mindre dokumenter forbundet med elektroniske lenker. Så det er med hypertekst-formatet som med det meste - det bør bare benyttes der det passer.
Kjell Morland
KATALOG OVER MULTIMEDIEPROSJEKTER I BILDENDE KUNST OG
DESIGN:
ITEM
Image Technology in European Museums and art galleries database (ITEM). Issue 2, July 1991.
Denne katalogen er utgitt av European Visual Arts Centre (EVAC) i Ipswich, på vegne av the European Visual Arts Information Network (EVAIN). Formålet er, for å sitere forordet, "to focus on the area of the visual arts and design, with a particular emphasis on modern and contemporary art, offering information about interactive multimedia projects, the organisations involved, the technologies in use and the commercial production companies working with museums and galleries."
I tillegg til opplysninger om multimedieprosjekt over bildende kunst og design, vil katalogen også bringe opplysninger om prosjekt innen andre fagområder der teknologien eller emnet er relevant, men slike prosjekt vil bare bli tatt med i en utgave.
Denne utgaven av katalogen omfatter 121 multimedieprosjekt fra Europa, USA, Canada, Australia, Singapore og Japan, men foregir ikke å være fullstendig. Tvertimot, redaktøren skriver at det arbeides for å utvide informasjonsbasen og nettverket av kontakter.
Katalogen inneholder ingen prosjekt fra hverken Norge eller Sverige, mens Danmark er representert med tre - Mostandskampen i Danmark 1940-45, Nasjonalmuseets billeddatabase, og Danske kirkemalerier fra middelalderen. Danmarks Radios prosjekt SIULLEQ er ikke nevnt.
Katalogen gir likevel mye nyttig informasjon, også ut over prosjektbeskrivelsene. For dem som ikke kjenner terminologien og akronymene, inneholder den en god "Glossary" som forklarer multimedieteknologiens kabbala - fra "analogue" til "WORM".
Selve prosjektkatalogen er ordnet på nasjonalitet og gir 1 1/2 side med systematisert opplysning om hvert av de 121 prosjektene: Et relativt omfattende sammendrag av målet for prosjektet, finansieringskilder, maskin- og programvaren som benyttes, og samarbeidspartnere.
I tillegg inneholder katalogen alfabetiske indekser der prosjektene er ordnet på oppdragsgiver og titel.
ITEM kontaktadresse: Redaktør: Isobel Pring, (andre kontaktpersoner: Tricia Buckley og Jeremy Rees) European Visual Arts Information Network, c/o EVAC, the Library, Suffolk College, Rope Walk, Ipswich IP4 1LT, UK. Tel.: + 44 473 211214 (UK: 0473 211214). Fax: + 44 473 230054 (UK: 0473 230054)
Kjell Morland
HYPERMEDIA & INTERACTIVITY IN MUSEUMS:
Proceedings of an International Conference, Pittsburgh, Pennsylvania Oct. 14-16, 1991. (Archives and Museum Informatics, 1991)
Konferansen ICHIM '91 omfattet over 100 foredrag om hypermedia og interaktive multimedia i museer. Konferanserapporten gjengir 33 av disse, tematisk ordnet under slike overskrifter som: The Changing Museum, Museum Projects, Copyright etc.
I en artikkel kalt Virtual Museums and Virtual Realities diskuterer D. Tsichritzis og S. Gibbs bruken av teknologi i museene: Få museer kan stille ut alle sine objekter på en tilfredstillende måte, og fotografier, lysbilder, tekst og dokumentarfilm har allerede lenge blitt benyttet for å presentere både artefaktene og deres originale omgivelser.
Multimedieteknologien blir derfor en naturlig videreføring av bruk av ulike typer teknologi i museumspresentasjoner, og den tilbyr en forlengelse mot det "virtuelle museum", der multimedieapplikasjonene faktisk kan erstatte museenes passive samlinger (- bare se, men ikke røre!) En stand kan bestå av et tre-dimensjonalt grafisk bilde, der publikum kan aktivisere objektene og f.eks. starte en video som viser objektene i deres riktige omgivelser. Tsichritzis og Gibbs beskriver et slikt system som er under oppbygging ved universitetet i Geneve.
Det virtuelle multimediale museet tilbyr faktisk muligheter for å frigjøre museet fra en bestemt bygning, slik at samlingene kan utforskes av mennesker som ellers ikke ville komme til museet. Rett nok når multimedieteknologien en grense ved "det unike objektet" - gjenstanden selv er noe som bare kan oppleves direkte og ikke gjennom noe medium. Likevel har teknologien store muligheter for å styrke museenes publikumsrettede virksomhet.
Blant temaene som tas opp i artiklene i konferanserapporten er bruken av hypermedieapplikasjoner som middel til å gi både publikum og ansatte ved museene bedre oversikt over samlingene. Kvaliteten i billedbehandling og grensesnitt og praktiske applikasjoner er blitt bedre, og databaser med bilder av objektene sammen med tekstlig informasjon, er et viktig fremskritt i forhold til de tradisjonelle kortkatalogene når det gjelder dokumentasjon av samlingene.
Her er også artikler som beskriver multimediale museumsprosjekt i ulike deler av verden, og her er artikler om hvordan slike prosjekter kan evalueres (presentasjonens kvalitet, design, grensesnitt, brukervennlighet). Og her er artikler om copyright - for spørsmålene om eier- og brukerrettigheter til billeddatabaser og multimedieapplikasjoner skaper "frustrasjon og håpløshet", skriver Jeremy Rees, som anbefaler en pragmatisk fremgangsmåte når man vil finne en vei ut av uføret. De prinsipielle spørsmålene forblir uløst - i U.S.A. som i Europa.
En artikkel skal fremheves til slutt som et caveat til alle som vil bygge en multimedieapplikasjon, fra en som selv har prøvd: i artikkelen From Prototype To Production In Hypermedia Projects kommenterer Robert J. Glushko det faktum at svært mange prototyper på multimediale prosjekt aldri blir bygd ut i full skala. Dette på tross av at mange prototyper, med en del av den totale datamengden, fungerer prikkfritt, med overbevisende design og myke overganger mellom de ulike typer informasjon - bilder, video, lyd og tekst. Glushko analyserer stadiene underveis til produkt i full størrelse, og peker på at det er lettere å få støtte til en liten prototyp enn til en stor produksjon, og aller vanskeligst å få penger til vedlikehold av den komplette databasen. Det er vanskelig å samordne de ulike spesialiserte fagfeltene som må integreres i en multimedieapplikasjon: programmering, design for grensesnitt og skjermbilder, redaksjon for materialet, pedagogisk fremstilling i det nye mediet, etc. Det kan være vanskelig å finne programvare for å konvertere data til en anvendelig form. Rettighetene til bruk av materiale må avklares, og dette kan være et juridisk minefelt. Prosjektet kan i verste fall også bli anklagd for å ha kopiert design. Og overgangen fra utviklingssenterets kraftige PC'er til markedets teknologi kan bli for stor.
Artikkelen er kanskje ikke hva man skulle vente å finne i en rapport fra en museumskonferanse, men den er interessant fordi den gir en oversikt over problemer som må løses når man skal lage en multimedieapplikasjon. Og vi vet at det er mange - både ved museer og andre institusjoner - som ønsker å utvikle slike applikasjoner.
Kjell Morland
Archives and Museum Informatics: meldingsblad for
organisasjonen med samme navn. (ISSN 1042-1467)
Redaktør: David Bearman.
Adresse: 5501 Walnut St., Suite 203, Pittsburg, PA
15232-2311.
Tel.: +1 412 683-9775 Fax: +1 412 683-7366.
I det siste nummeret (Fall 1991, Vol.5 No.3) finner vi to lederartikler, anmeldelser av høstens konferanser og en konferansekalender, og så en lang rekke korte notiser, samlet under overskrifter som: Reference (omtale av referanseverk), Bulletin boards (elektroniske adresselister), Reports, Books and Articles, Newsletters and Journals, Software og Standards.
Disse notisene gir en kort beskrivelse av "produktet" og adresser for bestilling og informasjon. Dette synes i det hele å være en godt bidrag til oppdatering på informasjonsteknologi til museumsbruk.
I den første lederartikkelen argumenterer Bearman for integrasjon og samordning av informasjonssystemene for arkiv, bibliotek og ulike typer museer. Bearman beklager at det skal være enklere å integrere bilde, lyd og tekst i en multimedial informasjonspakke enn det er å få disse institusjonene til å samordne f.eks. katalogstandardene sine. Slike spørsmål står alt for sjelden på dagsorden. Sier Bearman.
Den andre lederartikkelen diskuterer spørsmål omkring rettighetene til bildemateriale, og hvem som skal fungere som agenter for rettighetshaverne. Dette er en aktuell debatt i USA, men mye av diskusjonen er relevant for dem som ønsker å bygge opp bildedatabaser også i andre deler av verden.
TEXT TECHNOLOGY
Utgiver: Wright State University
Redaktører: Jim Schwartz, Arthur A. Moltierno
Adresse: Wright State University, Lake Campus, 7600
State Route
703 Celina, Ohio, USA 45822-2921,
Tel.: +1 (419) 586-2365) E-mail: jschwartz@wsu.bitnet
Pris:US$35 pr år - 6 utgivelser.
Dette er et lite blad (16 sider) som omhandler praktiske problemer og løsninger innen tekstbehandling og kontorsats, som f.eks. programmering (av det enklere slaget) for å få PC'en til å gjøre ting som ikke WordPerfect gjør. Der er også en omfattende oppdatert bibliografi (TEXTecho- graphy!) med referanser til tidsskriftartikler om relevante emner, og med opplysning om emnet for den enkelte artikkel.
COMPUTERS AND TEXT, Newsletter for Computers in Teaching
Initiative Centre for Textual Studies and Office for Humanities Communication
Adresse: Oxford University Computing Service, 13
Banbury Road, Oxford, OX2 6NN, UK.
E-mail: ctitext@uk.ac.ox.vax eller
ctilit@uk.ac.ox.vax
Tel.: +44 865-273275
Dette er meldingsbladet for et av arnestedene for humanistiske datatjenester - Oxford University Computing Services, som ble ledet av Susan Hockey inntil høsten 1991 da hun ble utnevnt til Director of the National Center for Machine-Readable Texts in the Humanities (USA). Det er derfor kanskje ikke helt overaskende å se at COMPUTERS AND TEXTS er det største av disse meldingsbladene, og at mye av stoffet omhandler egen produksjon.
Her er gode anmeldelser av bøker og produkt, en del lengre presentasjoner av organisasjoner, institusjoner og prosjekt - som The Oxford Text Archive, Computing at the Faculty of Arts at the Queen's University of Belfast, The ACH-ACL-ALLC Text Encoding Initiative naturligvis - og her er en konferansekalender og mange nyttige adresser.
Beskjeden form, moteriktig gult papir, ingen illustrasjoner, ingen ledig plass mellom spaltene og gratis distribusjon signaliserer at dette er et meldingsblad uten ambisjoner om å bli et tidsskrift. Mye av innholdet er derimot tidsskriftmateriale - preget av kommentar og refleksjon.
REACH, Research & Educational Applications of Computers
in the Humanities
Newsletter of the Humanities Computing Facility of
the University of California at Santa Barbara
Redaktør: Eric Dahlin
Adresse: Humanities Computing Facility of
the
University of California at Santa Barbara, Santa
Barbara, CA 93106-3170, U.S.A.
E-mail: hcf1dahl@ucsbuxa.bitnet eller
hcf1dahl@ucsbuxa.ucsb.edu
4 utgaver 8 sider årlig - distribueres gratis
Dette meldingsbladet er tettpakket med korte notiser om arrangement, produkter og tjenester, både fra de lokale edb-miljøene ved universitet i Santa Barabara og ellers i verden. Fall 1991 - siste nummer som vi har mottatt, melder om elektronisk adgang til bibliotekstjenester og om ulike publikasjoner og elektroniske utgivelser og om opprettelsen av elektroniske diskusjonsgrupper om emner som Milton, kvinnelitteratur, arkeologi, historie og vampyrer.
Kjell Morland
An assay of typologi, complexity and
multi-dimensional statistics in 19th and 20th
century archeologi
In this essay Prfessor Stig Welinder, Uppsala University, examines the patterns or typologies which 19th and 20th century archeologists have applied in their reconstruction of material culture and prehistoric human activity from archeological data. On the basis of a discussionof examples of human cultural expression ranging from fields in an Iron Age burial ground to 19th century stove tiles, he argues that the prehistoric reality is not reconstructed by archaeologists, but constructed to fit the patterns of how the researcher views human activity in general.
Humans like to categorize, says Stig Welinder, and he shows how Western society's views of the world have influenced the reconstruction of prehistoric data into meaningful activity. Against this tendency to impose modern world views on the data of the past, he places a multi-dimensional statistical correspondence analysis, and defines culture as an "unconstrained continuum"of multidimensional chronological, topografical etc. variation.
Preface
Introduction
1. A changing world at the turn of the century
2. Questions of the 1980's
3. Archaeological theory
4. Material culture as humans
5. A paradigmatic description
6. The concept of types in Scandinavian archaeology during 25 years
7. A century of Scandinavian typologi
8. The scholars of the late 19th century
9. The Uppsala philosophy
10. The human of the world of modenism
11. Polyetic typologi and multi-dimensional statistics
12. Norwegian and Scanian glass beakers AD 330-500
13. Scanian rock-carvings 2000-500 BC
14. A Darlecarlian workshop for tiled stoves 1704-1907
15. A Middel Swedisk Iron Age burial ground AD 200-500
16. The paradox of multidimensional, polythetic typologi
Stig Welinder: Humans and Artifacts: An assay of typologi, complexity and
multi-dimensional statistics in 19th and 20th century archaeologi.
(153 pages) NOK 110,- + handling.
The Reportis available from: The Norwegian Centre for the Huanities,
P.O.Box 53 Universitet, N-5027 Bergen, Norway.
Tel.: +47 5 21 29 55. Fax: +47 5 32 26 56.
PATROLOGIA LATINA PÅ CD-ROM OG MAGNETBÅND
Fra Chadwyck-Healey har vi mottatt en virkelig staselig brosjyre med gulltrykk og vakre illustrasjoner, som presenterer utgivelsen av Patrologia Latina i elektronisk form.
Patrologia Latina er tekster av kirkefedre og filosofer - fra Tertullian (omkring 200 f.Kr) til Innocent III (d. 1216) - samlet og utgitt av Jaques-Paul Migne i forrige århundre. For de fleste av disse verkene er Mignes utgave blitt standardutgaven. Patrologia Latina består av 221 bind med tekster av mer enn 1.000 forfattere.
Disse tekstene, komplett med indeksering, forord, varianter og kommentarer blir nå gjort tilgjengelig på CD-ROM og magnetbånd. Utgaven vil inkludere Mignes nummerering av tekstkolonnene - som er standardreferanse, illustrasjonene fra tekstene og greske og hebraiske fonter, siden tekstene inneholder passasjer på disse språkene.
Det kan søkes på alt tekstmateriale og alle indekser, og søkeordene kan trunkeres eller koples med boolske operatorer, osv. Tekstene er også kodet med SGML-koder (Standard Generalized Markup Language), og den enkelte tekst kan behandles som en separat enhet. Utgivelsen vil skje i tre deler. Første del kommer i april -92 og den siste vel ett år senere. Prisen er - som for andre slike utgivelser som vi har sett de siste årene - ganske stiv. Ved å betale pr 30. mars 1992 slipper man med £25.750. Full pris er £34.350 for hele settet. Prisen kan tyde på at utgiverne først og fremst ønsker å selge til en del "tunge" nord-amerikanske institusjoner. Kanskje går prisen ned når det potensielle markedet er redusert til de mindre velbeslåtte universiteter og bibliotek.
Blant hovedredaktørene for denne utgaven finner vi Dr. C. Michael Sperberg-McQueen, som mange kjenner som leder for Text Encoding Initiative (TEI).
For informasjon eller bestilling, kontakt: Chadwyck-Healey Ltd. Cambridge Place, Cambridge CB2 1NR, UK. Telefon: +44 223 311479 (UK: 0223 311479). Fax: +44 223 66440 (UK: 0223 66440).
Kjell Morland
